Slik låter det når Elvis får leke i Dylans krypkjeller
«Basement Tapes»-feberen herjer.
ALBUM: «Basement Tapes»-feberen herjer. Selv våre fremste dylanologer får kose seg med sanger og innspillinger de knapt visste at eksisterte. Det er som om kjelleren i Big Pink hadde en ekstra krypkjeller hvor Bob Dylan og The Band gjemte vekk tagninger nærmest som en prank for framtida.
Fra samme krypkjeller dukket det «plutselig» opp en ekstra pappkasse med ikke tonesatte Dylan-tekster fra 1967. Disse ble overlevert superprodusenten - og Dylans Rolling Thunder Revue-gitarist - T Bone Burnett, som i sin tur lot et håndplukket lag av artister lage melodier til tekstene.
«Mermaid Avenue»-opplegg Elvis Costello, Jim James (My Morning Jacket) og Marcus Mumford (Mumford & Sons), Rhiannon Giddens og Taylor Goldsmith (Dawes) utgjør The New Basement Tapes. Et bra lag, for all del, men hovedinntrykket er, dessverre, blandet.
Vi sitter altså her med et prosjekt som i praksis er en vri på hva Wilco og Billy Bragg gjorde med etterlatte tekster fra Dylan-forbildet Woody Guthrie på «Mermaid Avenue»-platene, som åpnet nye luker til Guthrie-forståelsen og avlet varige kataloghøydepunkter for de involverte.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger