PÅ BYTUR: Knut Hamsun fotografert på bytur i Oslo i 1936. Men han likte seg bedre på landet og kom seg raskt tilbake til Nørholm. Foto: NTB Scanpix
PÅ BYTUR: Knut Hamsun fotografert på bytur i Oslo i 1936. Men han likte seg bedre på landet og kom seg raskt tilbake til Nørholm. Foto: NTB ScanpixVis mer

Slik leses Hamsun inn i vår tids klimadebatt

Professor mener Hamsuns sivilisasjonskritikk er mer aktuell i dag.

Kommentar

OM HUNDRE ÅR er allting glemt, skrev Knut Hamsun. Han tok grundig feil. Vår Nobelprisvinner og nazi-sympatisør blir ikke glemt med det første. Stadig blusser nye Hamsun-debatter opp, seinest i fjor under hundre års markeringen for romanen «Markens grøde». Norsk åndsliv er ikke det samme uten en diskusjon omkring «gåten» Hamsun. Men kanskje er det gått en viss trøtthet i samtalen rundt herren til Nørholm.

FOR 14 ÅR SIDEN kom litteraturhistorikeren Jørgen Haugan med boka «Solgudens fall». Her slo han fast at Hamsun var en nazist både i ord og gjerning, skrift og tale. Haugan slår til høyre og venstre, og høvler en rekke Hamsun-forskere ned til det han mener er passe størrelse. Det er umulig å redde dikteren Hamsun fra politikeren ved samme navn. Folk som har forsøkt, blir bokset ut i tauene av den offensive Haugan. Det gjelder alle fra Francis Bull og Sigurd Hoel til Atle Kittang og Ingar Sletten Kolloen.

NÅ KOMMER PROFESSOR Henning Howlid Wærp med en bok der han går sterkt i rette med Jørgen Haugan og det han åpenbart mener er en endimensjonal måte å betrakte Hamsun på. I den fascinerende boka «Hele livet en vandrer i naturen» (Orkana) gjør han såkalt økokritiske lesninger i Hamsuns bøker, fra «Sult» til «På gjengrodde stier». Wærp legger vekt på «momenter av naturkontakt og sivilisasjonskritikk, siden dette er, slik jeg ser det, vesentlige trekk ved forfatterskapet».

Artikkelen fortsetter under annonsen

POSITIV VRI: Den nye boka til Henning Howlid Wærp setter dikteren inn i vår tids klimakrise.
POSITIV VRI: Den nye boka til Henning Howlid Wærp setter dikteren inn i vår tids klimakrise. Vis mer

DETTE ER FORFRISKENDE. Wærp understreker at han selvsagt ikke er fremmed for Knut Hamsuns tvilsomme meninger om fagforeninger, kvinnesak og demokrati, at han støttet nazismen, dyrket Hitler og uttalte seg rasistisk og antisemittisk. Men det må jo være en grunn til at folk likevel leser Hamsun med stor glede, mener Wærp. Det kan ikke bare være for nok engang å avsløre ham som reaksjonær.

WÆRP MENER KORT sagt at Hamsun har noen holdninger som på en positiv måte går inn i dagens debatt. Hans kritikk av den moderne sivilisasjonen og hans dyrking av naturen har trekk som går hånd i hanske med dagens naturvernideologi og kritikk av forbrukersamfunnet. Selv om det ikke var snakk om noen klimakrise eller noen miljøverntanke på Hamsuns tid, tar Wærp til orde for at Hamsun hadde tanker om hva som er «det gode i livet» som gjør ham til en tidlig «økokritiker».

HENNING HOWLID WÆRP er professor ved Universitetet i Tromsø og utga i fjor den omfattende boka «Arktisk litteratur – fra Fridtjof Nansen til Anne B. Ragde». Han har også vært redaktør for den nyskapende antologien «Prosadiktet i Norge». Han understreker at økokritikk er en forholdsvis ny metode innen litteraturvitenskapen, bare drøyt tjue år gammel. Denne måten å utforske litteraturen på leter etter forholdet til naturen i teksten, og da er det i sannhet nok å ta av i Hamsuns romaner.

I TILLEGG ER HAMSUNS kritikk av framskrittet og alt dets vesen, som ofte er blitt tolket som reaksjonært, i et økokritisk perspektiv temmelig up to date. «Fremskritt – hva er det? At vi kan kjøre fortere på veiene? Nei, nei, gjør menneskene regnskapet opp efter den posteringsmåte, vil de komme i underbalanse. – Fremskritt det er legemets nødvendige hvile og sjelens nødvendige ro. Fremskritt det er menneskets trivsel,» siterer Wærp Hamsun og mener at hans sivilisasjonskritikk er mer aktuell i dag, «i lys av forbrukersamfunnets aggressive bruk av ressurser, med påfølgende klimakrise».

WÆRP FRAMHEVER Hamsuns kritikk av det ytre på bekostning av det indre. Hamsun skriver: «Vi har en Tid nu da Livets indre Røster mere og mere bringes til Taushet, de ytre dominerer, Masserne, Maskinerne, Amerikanismen, Mekaniseringen. Alt er Industri, alt Damp og Hjul

Wærp mener at Hamsuns forfatterskap kan betraktes som en utforsking av hva «livets indre røster» er, og hvordan vi kan komme i kontakt med dem. Han gjør dikteren fra Hamarøy til en kritiker av «den kapitalistiske markedsliberalismen», som har økt forbruk som forutsetning.

TRIVSEL HAR «å gjøre med den dype samhørigheten mennesket kan oppleve med alt annet som lever og eksisterer på jorda,» skriver Wærp. Hvem vet, kanskje vil vi finne Hamsun-sitater i programmet til Miljøpartiet de grønne foran neste stortingsvalg.