UREALISTISK: Det å lage alt fra bunn av er et elitefenomen, både her i landet og på verdensbasis, skriver Oda Rygh. Foto: Corbis / NTB Scanpix
UREALISTISK: Det å lage alt fra bunn av er et elitefenomen, både her i landet og på verdensbasis, skriver Oda Rygh. Foto: Corbis / NTB ScanpixVis mer

Slik levde jeg på under 30 kroner dagen

Mat, mat, mat over hele linja.

Kommentar

Det var ei uke jeg bestemte meg for leve på 30 kroner dagen. Prosjektet var inspirert av den britiske matfattigdomaksjonen «living on the line», der folk levde på ett pund dagen for å sette fokus på matfattigdom. Jeg tok det ene pundet, gikk på nett og fant billigvarene til butikkjeden Tesco, sammenliknet prisene med de i Norge, og fant ut at jeg nok måtte opp til 30 kroner for ca samme effekt.

Sånne eksperimenter er en slags øvelse i selvdisiplin. Forskningen er fortsatt uklar på om selvdisiplin i seg selv er en muskel som kan trenes, men å bruke det lille du har på et nytt prosjekt skader ikke, siden det fører med seg en del godt også. Både for å få noen andre impulser og kanskje et lite innblikk i en annen verden. Tidligere hadde jeg prøvd å være veganer i ei uke. Rimelig lett å få til, selv for en svoren kjøtteter, men du blir relativt fort klar over hvor mye halvfabrikata som har en eller annen versjon av et dyreprodukt i seg. Det virket litt unødvendig allestedsnærværende til slutt. Og jeg fikk en smak av irritasjonen som folk med spesifikke matpreferanser eller allergier mot vanlige matvarer garantert føler i enhver butikk.

30 kroner dagen i 30 dager er altså 900 kroner. En enslig kvinne på min alder mener Statens institutt for forbruksforskning at burde bruke 2170 kroner i måneden. Jeg kan avsløre at jeg ikke har brukt så lite siden jeg startet tjene egne penger. For å legge til ekstra vanskelighetsgrad brukte jeg ingen av oljene, krydderne etc. jeg alt hadde i hus.

Handlelista viste 210 kroner og jeg var tungt inne på karbohydratsida. Det ble den billigste pakka med ris, brunt og hvitt mel (og en pakke fersk gjær), tørre belgfrukter og ekstremt billige grønnsaker. En billigpakke egg, ei pakke svinekjøttdeig, ei blokk med seifilet, buljongterninger og lista fortsatte sånn. Måltidstimeplanen var klar. Rundstykke og kokt egg til frokost. Rundstykke og suppe fra termos til lunsj, og så «vanlig middag». Jeg handlet og kom meg hjem. Jeg hadde brukt hver eneste krone. Og, jeg oppdaget at jeg ikke hadde kjøpt verken salt eller matfett. Det ble en smule uspennende mat den uka.

Poenget er: Det er absolutt mulig å kutte ned matkostnadene. Og, jeg satt igjen med ei stor pakke ris, to løk, ei gulrot og en halv pakke tørre røde bønner, dermed ble det litt overskudd også, og jeg kunne sikkert spandert på meg ei pakke salt i ny og ne. Men, samtidig: Det å snu på krona til mat er ekstremt ressurskrevende. Denne planen var det billigste jeg kunne regne meg fram til (selv om det ville være billigere å kutte ut kjøtt ville jeg ha noe som liknet «et normalt norsk kosthold» og samtidig prøve være i det minste litt nær folkehelseinstituttets anbefalinger om inntak av grønt.) Dette innebar å bake eget brød, lage suppe til termosen, kjøpe ting i tre ulike butikker og finne billigkroken hos min lokale grøntforhandler.

Problemet er dette: Fattigdom og det å ikke ha sånne ressurser henger gjerne sammen. Da jeg jobbet med folkehelse i Skottland var en av de store utfordringene på kostholdssida manglende kunnskaper om å lage egen mat, i den aller laveste inntektsgruppen. Det å lage alt fra bunn av er et elitefenomen, både her i landet og på verdensbasis. I tillegg må man ha ressurser: Lav inntekt hører også sammen med lite overskudd, spesifikt på helsesida. Kronikere jeg kjenner har fått råd om å spise ferdigmat fra legen, tilsynelatende uten at legen tenkte over at sunn ferdigmat gjerne koster en del, særlig hvis du har barn. Usunn ferdigmat derimot …

Ernæringseksperten Barry Popkin mener at det å endre matlagingsvanene til folk er urealistisk for fattige i store deler av verden. Forslaget hans burde ikke være kontroversielt, men er antakelig det for dem som drikker grønnkålsmoothie til frokost: Gjør ferdigmaten sunnere. Den ferdigmaten folk har råd til og spiser altså.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook