Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Slik oppdaget jeg den unge Lars Mytting

Sto fram som en pionér innen hillbilly-forskningen.

ELVERUM: Snart er det jul, og Lars Mytting drar til skogs for å hogge årets gran. Nå blir gudbrandsdølen solgt i bøtter og spann og oversatt til all verdens språk. For 25 år siden var han en fremadstormende frilansjournalist i hillbillyland. Foto: Anders Grønneberg
ELVERUM: Snart er det jul, og Lars Mytting drar til skogs for å hogge årets gran. Nå blir gudbrandsdølen solgt i bøtter og spann og oversatt til all verdens språk. For 25 år siden var han en fremadstormende frilansjournalist i hillbillyland. Foto: Anders Grønneberg Vis mer
Meninger

Lars Myttings roman «Svøm med dem som drukner» er et eksempel på smittende fortellerglede og stilistisk snekkerarbeid av første klasse. Det skal man ikke kimse av i ei tid da diktekunsten er under beleiring av skribenter som lener seg tungt på den såkalte virkeligheten; enten den tar form av familiedramaer, reisereportasjer, personlige essay eller historiske undersøkelser.

Ikke et vondt ord om disse sjangrene, men som det het en gang i tida: All makt til fantasien! Den er en av gudenes mest sjenerøse nådegaver.

Suksessen til Mytting har ikke kommet rekende på en fjøl, men på et helt vedlass. Etter romanene «Hestekrefter» (2006) og «Vårofferet» (2010) kom en beskjeden selvhjelpsaffære om hogst, stabling og fyring. Boka «Hel ved» (2011) var en slags helaftens, dokumentarisk blanding av Vazelina Bilopphøggers «Fem fyrer med ved» og Hans Børlis samlede dikt.

Boka ble som kjent den store suksessen bokhøsten 2011. Full pakke for Kagge Forlag. Men hvem hadde egentlig ideen? Var det riktig som Mytting skrev, at han var inspirert av en nabo i full sving med øks og stabling? Langt ifra.

Mange vil huske Vidar Kvalshaugs innlegg «Vedbok på sparebluss» på tampen av bokhøsten 2011. Innlegget var tilsynelatende en utredning av noe alle som steller med bøker vet; hvilke bøker som blir bestselgere, er aldeles umulig å forutsi. Boktitler har noe felles med avisforsider. Hva som skal bli en såkalt kioskvelter, er umulig å spå.

Det fins ingen eksakt vitenskap på dette området. Men Kvalshaug ville mer enn som så. Han brant åpenbart inne med et visst behov for å fortelle hvem som var vedbok-ideens rette far. Ganske riktig, det var artikkelforfatteren selv.

I en til bransjen å være åpenhjertig avsløring av livet bak kulissene i forlagsverdenen kunne Kvalshaug fortelle hvordan han som redaktør i Kagge sommeren 2008 motstrebende fikk gjennomslag for å engasjere sin venn Mytting til å skrive om ved. De økonomiske betingelsene var tynne som ei flis, budsjettet ble hogd og spikket ned til minimum.

Men det endte med full tenning og salg på over 100 000 bøker. Takket være Kvalshaug vet vi nå hvem som først pustet på peisen.

Uansett, det var jeg som oppdaget Lars Mytting, nesten tjue år før Vidar Kvalshaug fikk ideen til ei bok om ved. I 1989 var Mytting en 21-årig gudbrandsdøl med skrivekløe. Han sendte artikler til Dagningen, Aftenposten og Arbeiderbladet som han fikk på trykk. En dag sendte han også en sak til rockmagasinet Beat, som den våkne redaktøren, Tom Skjeklesæther, antok.

Den het «Urhillbillyene» og skildret et fabelaktig møte med tre brødre, på folkemunne kalt «Litj?gardskara», Trygve (75), Alfred (79) og Olaf Lillegård (81), ungkarer som hadde bodd sammen hele livet. Oppslaget viste alle tre i full sving på moped. Intervjuet med dem var supplert med en fortreffelig analyse av norsk hillbilly-kultur, med skarpsindige betraktninger om rustne biler, hjemmebrent og rulletobakk.

I fyr og flamme skrev jeg en begeistret hyllest til artikkelen i Dagbladet. Men hvem var den mystiske Mytting? Det vet vi nå. Gratulerer med bokhandlerprisen!

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media