MAT HAVNER I SØPLA: I Norge går hver åttende handlepose med mat i søpla. Samtidig lider en åttendedel av verdens befolkning av underernæring eller usikker tilgang på mat, skriver Nini Hæggernes.
MAT HAVNER I SØPLA: I Norge går hver åttende handlepose med mat i søpla. Samtidig lider en åttendedel av verdens befolkning av underernæring eller usikker tilgang på mat, skriver Nini Hæggernes.Vis mer

Slik reduserer du matsvinn

Vi kaster hver åttende handlepose med mat. 

Meninger
Miljørådgiver og spaltist Nini Hæggernes
Miljørådgiver og spaltist Nini Hæggernes Vis mer

Mens en åttendedel av verdens befolkning sulter eller lider av underernæring, kaster husholdningene i Norge hver åttende handlepose med mat. Men matsvinn kan vi heldigvis gjøre noe med.

Nylige rapporter fra Østfoldforskning viser at vi nå kaster 12 prosent mindre mat enn vi gjorde i 2010 i Norge. Men vi kaster fortsatt 355 000 tonn mat hvert år som kunne vært spist. Det tilsvarer en verdi på svimlende 20 milliarder kroner per år. Produksjon, emballering og distribusjon av maten som kastes i stedet for å bli spist, tilsvarer klimagassutslipp på hele 978 000 tonn CO2-ekvivalenter. Det er lik ca. en fjerdedel av utslippene fra personbiltransporten i Norge. Matsvinn er et stort globalt problem som også skaper noen etiske spørsmål i en verden hvor nesten 1 milliarder mennesker lider grunnet matmangel.

Måling av matsvinnet i rapporten er inndelt i fire ledd. Matindustri, grossist, dagligvarehandel og husholdning. Hele 217 500 tonn, tilsvarende 61 prosent av det totale matsvinnet, foregår i husholdningene. Det tilsvarer et økonomiske tap på ca.13 milliarder kroner. Det vil si at en gjennomsnittshusholdning i Norge kaster mat som kunne vært spist for ca. 5 800 kroner per år. Matindustrien kaster 21 prosent av det totale matsvinnet i Norge, dagligvarehandelen 17 prosent og grossistleddet ca.1 prosent.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Å bli mer matbevisst generelt ved å spise mindre kjøtt og mer økologisk er sammen med å redusere matkasting et nyttig og viktig klimatiltak vi alle kan gjøre. Vi reduserer klimagassutslipp, forurensning og unødvendig bruk av arealer. Samtidig kan vi spare mye penger som kan brukes til hyggeligere ting som gode opplevelser.

Ulike organisasjoner jobber for å redusere mengden mat vi kaster og politiske partier ytrer i disse dager ønske om å få på plass nytt lovverk som sier noe om matkasting i matbransjene. Men i husholdningene vil det fortsatt være opp til oss forbrukere hvor mye vi kaster. Datomerking og andre grunner opplyses som årsaker til at vi kaster mat i hjemmet. Men til syvende og sist er det i hovedsak vår matbevissthet og holdningsendring som skal til for å redusere matsvinnet i de norske hjem. Her er noen tips til å kaste mindre mat.

12 tips til mer matbevissthet

1. Skriv handleliste

Planlegg hva du skal ha så du ikke kjøper ting du har fra før. Sett opp ukemeny.

2. Fast handledag

Gjør det til en vane å ha èn fast handledag i uken. Dette vil kunne spare deg for mange impulskjøp, gjøre at du handler mindre totalt sett og at du bruker mindre tid og penger på mat og kjøring.

3. Rydd opp

Gjør det til en vane å sjekke kjøleskap, frys og kjøkkenskap med jevne mellomrom. Bruk opp det du har før det blir dårlig og før du handler nytt. Sett av en skuff eller hylle i kjøleskapet til mat som bør spises innen noen dager.

4. Ha orden på sakene

Hold orden i skap, kjøleskap og frys. Legg nyeste varer bakerst. Ha system i matvarene og gjør det mer oversiktlig. La tilhørende varer stå sammen.

5. Ha faste restedager

Selvkomponerte gryteretter, omeletter, supper, salater, smoothies og panneretter kan lages av det meste. Synes du det er vanskelig å finne på noe med matrestene, sjekk en kokebok eller søk på det du har av rester for å få ideer. Et googlesøk med de matrestene man har, vil vanligvis også gi deg noen oppskrifter.

6. Bruk opp råvarene

Bruk opp råvarene du har kjøpt inn til middag. Lag mer middag enn du trenger så alt kommer til nytte før det blir dårlig. Frys ned i passelige middagsporsjoner det som blir til overs etter middagen. Du sparer også mye tid og energi ved å lage din egen ferdigmat og det er lett å varme opp ved behov.

7. Bruk sansene

Matindustrien bruker datomerking som en garanti for at maten ihvertfall skal være bra til den oppgitte dato. Men mye fullverdig mat kastes kun grunnet holbarhetsdato merket «Best før» og «Siste forbruksdag». Bruk sansene for å sjekke om maten faktisk er dårlig. Lukt, smak og se for å vurdere om maten er spiselig. Tørrmat og andre varer merket «Best før» kan ha holdbarhet i måneder og år over dato og egg i flere måneder hvis de oppbevares kaldt. Mange ferskvarer merket «Siste forbruksdag» kan også være bra dager over dato.

8. Frys ned mat som ikke skal brukes

Brødvarer, kjøtt og selv melkeprodukter kan fryses. Melk og fløte kan blant annet brukes i sauser og supper etter frysing. Skjær opp brød i skiver og ta ut ved behov. Lag smoothie av frukt og frys ned sunne ispinner. Frys ned kjøtt, fisk og kyllingprodukter før det blir dårlig.

9. Riktig oppbevaring

Oppbevar maten som henvist på pakken for lengst mulig holdbarhet.

10. Ikke ta handleturen på tom mage

Impulskjøp skjer ofte når vi er sulten og vi har en tendens til å kjøpe mer en vi faktisk klarer å spise. Magen blir mett før øynene.

11. Dyrk noe av din egen mat

Å produsere egen kortreist og sprøytefri mat gir deg et nærere og sunnere forhold til maten du spiser. Planlegg i god tid for egen matproduksjon til neste år. Man trenger ikke hage for å dyrke selv, mye kan gro i potter og kar. Frukt og grønnsaker, eller urter til krydder og te er gode eksempler på ting de fleste kan dyrke selv.

12. Gjenbruk av frukt og grønt

Frukt og grønnsaker inneholder mye nærinsgstoffer som huden kan dra nytte av. Hvis det begynner å bli for dårlig til menneskeføde kan det allikevel komme til nytte som hår- eller ansiktsmasker. Moste fete frukter som banan og avokado er gode kurer mot tørt hår og tørr hud. Sure sitrusfrukter er effektiv mot uren hud eller til å fjerne lukt fra hender og skjærebrett. Fuglene vil også sette pris på bær og frukter som epler.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook