Slik satte de rødgrønne beinkrok for de blå på vei ut døra

Men millionærene må Erna og Siv sørge for selv.

GRATULERER MED VALGET: Jeg har nettopp gjort det litt vanskeligere for deg og millionærene dine.
Foto: Thomas Haugersveen / Dagbladet
GRATULERER MED VALGET: Jeg har nettopp gjort det litt vanskeligere for deg og millionærene dine. Foto: Thomas Haugersveen / DagbladetVis mer
Meninger

Dagens regjering sitter på oppsigelse. Det er en underlig frigjørende situasjon. En regjering på oppsigelse finner fort både tid og råd til å bruke sitt siste statsbudsjettet til å legge ut politiske snubletråder til sine etterfølgere.

De rødgrønne viser kjapp handlekraft
ved utgangsdøra: Skatt på arv og formue skal ned. Bunnfradraget for formueskatten skal økes til en million. Fribeløpet for arveavgift skal økes til en million. Dette kan DN melde i dag. Får de rødgrønne det slik de vil, skal bare millionærer betale skatt på formue. Bare de som arver mer enn en million trenger bekymre seg for arveavgift.

Vanligvis pleier skattelettelser
å være blant de løfter partiene gir før valg, ikke rett etter. Men i valgkampen skulle de blå tegnes som uansvarlige. De ville bruke penger på å kutte formueskatt for landets rikinger. Fellesskapet trengte pengene bedre.

Men fellesskapet
trenger visst likevel ikke all formueskatten: Med lettelser på 880 millioner i formueskatt og 1,3 milliarder i arveavgift vil vår halvrike middelklasse få skattelettelser på 2,2 milliarder.

Det er en skattemessig
beinkrok fra Stoltenberg og Sigbjørn Johnsen. Det er nesten så man kan høre de politiske rådgiverne fnise. De får gi skattelette til middelklassen på vei ut døra, og dermed blir det bare trengende millionærer igjen å gi formueskattelette til for Ernas påtroppende. Hvis de tør. Og finner steder å kutte for å finansiere skattekutten.

Antallet personer som vil nyte godt av fjerning av formueskatt har krympet kraftig inn. Antallet velgere som kan føle seg provosert av skattekutt for millionærene har nok økt. Slike skattekutt til våre rikeste går lettere hvis skattekuttet også hjelper folk flest.

Arveavgiften
er den flest «folk flest» får føle på, så dermed er rausheten også størst der: Mens grensen for formueskatt økes med 130 000, vil fribeløpet for arv mer enn doble seg.  Nå er det på 470 000, det dobbelte fra et ektepar. Med en slik dobling kan hvert barn av et vanlig ektepar arve to millioner før de ser noe til arveavgiften. Det gir grunn til tro på ny prisvekst i boligmarkedet: Nå kan boligkjøpere med rike, snille foreldre gå inn i budrundene med lommene fulle av skattefrie forskudd på arv.

Professor Kalle Moene
hadde nylig en kronikk i Dagens Næringsliv der han påpekte hvordan arv og formue er i ferd med å igjen bety stadig mer for folks velferd og velstand. I gamle dager utgjorde arv nærmere 90 prosent av formuen til de rikeste. De ambisiøse fikk sørge for å gifte seg rikt. I en periode fikk vi så en utjevning i Norge: Foreldres formue og inntekt fikk mindre betydning for barnas velstand.

Nå har trenden snudd: Gamle penger er blitt relativt viktigere igjen, og nybemidlede middelklassevelgere bekymrer seg for arv og skatt. De stemmer i høyere grad på partier som tilbyr lav skatt på gamle penger. Slik kan nye Høyresidevelgere hentes hos driftige og sparsomme Arbeiderpartivelgere.

Effekten av pappa og mammas penger
kan føles av alle som nå for første gang går inn i budrunder på eiendomsmarkedet. På budskjemaene er «Min pappa er rikere enn din pappa» et godt og gyldig argument. Som nå gis større vekt, som resultat av en synkemine av en velkomstpresang fra de rødgrønne til de blågrønne.

Skatteletten for middelklassen hadde jo kommet uansett. Like greit å ta æren for den selv. Så får Erna selv sørge for sine hardt skattede millionærer.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.