Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

DEBATT: Demokrati i Tyrkia

Slik ser en shitstorm ut

Asli Erdogan er en av de mange tyrkiske forfatterne og journalistene som i dag forfølges av det stadig mer autoritære Erdogan-regimet.

FREDSPRIS: Asli Erdogan under mottagelsen av Erich-Maria-Remarques fredspris i 2017. FOTO: AFP PHOTO/Mohssen Assanimoghaddam
FREDSPRIS: Asli Erdogan under mottagelsen av Erich-Maria-Remarques fredspris i 2017. FOTO: AFP PHOTO/Mohssen Assanimoghaddam Vis mer
Meninger

Kjære leser,

Hvis du er en smule aktiv på sosiale medier, eller av og til deltar i den offentlige debatten, vet du selvfølgelig godt hva en shitstorm er. Noen erklærer seg uenige med deg, men de er ikke bare uenige. Motviljen deres er så fundamental at de setter spørsmålstegn ved din oppholdstillatelse på planeten. Flere følger etter. Nasjonens vanligvis så godt skjulte reservoar av tåper, troll og lese- og skrivehemmede myldrer fram. Den eneste grunnen til at de nøyer seg med ord er at det finnes en straffelov som kriminaliserer spark og knyttneveslag.

Carsten Jensen. Foto: Henning Lillegård
Carsten Jensen. Foto: Henning Lillegård Vis mer

Slik ser en «shitstorm» ut. Den varer en dag eller to. Så er alt glemt, for sosiale medier er om noe korttidshukommelsens medier. Men kanskje har du ikke glemt det selv. Et lite arr blir værende.

Forestill deg nå en shitstorm som ikke bare brøler i sosiale medier, men som også inkluderer regjeringen, landets ledende politiske partier, de store landsdekkende avisene, radio- og tv-stasjoner. Forestill deg at anklagene dreier seg om terrorisme og landsforræderi.

Og hvis du er kvinne, at tilføyelsen ludder og hore med stor selvfølgelighet blir obligatorisk, og at også din mors navn og adresse utleveres til de opphissede massene.

Shitstormen har tatt et kvalitativt spring framover, og det har blitt til en livstruende hets. Ethvert nettrolls heteste drøm har gått i oppfyllelse.

Forleden dag mottok jeg en mail som ble innledet med ordene: «Du vil ikke tro det jeg nå skal fortelle deg.» Mailen var fra den tyrkiske forfatteren Asli Erdogan, og historien er nøyaktig den jeg nettopp fortalte.

Asli Erdogan er en av de mange tyrkiske forfatterne og journalistene som i dag forfølges av det stadig mere autoritære Erdogan-regimet. Årsaken? Hun har skrevet kritisk om den tyrkiske statens indre krig mot landets kurdere. Hun har sittet i fengsel, anklaget for statsundergravende virksomhet, og risikerer en livstidsdom. Akkurat nå er hun i midlertidig eksil i Tyskland, der det tyske PEN har skaffet henne opphold.

Da Tyrkia i begynnelsen av oktober invaderte de kurdiskholdte områdene i det nordvestlige Syria, ga Asli Erdogan et intervju til den italienske avisa La Repubblica. Der snakket hun om den nasjonalistiske og militaristiske indoktrineringen barn blir utsatt for allerede fra deres første skoleår. I avisas overskrift ble det til at ”Vi tyrkere blir opplært til å hate kurderne”.

Den belgiske avisa Le Soir oversatte intervjuet uten Asli Erdogans vitende, og ga det en enda mer oppsiktsvekkende overskrift. På slutten av intervjuet nevner Erdogan hvordan flertallet av Tyrkias politiske partier stempler alle kurdiske organisasjoner som terrororganisasjoner. I den belgiske avisa ble konstateringen snudd på hodet: «Alle de politiske partiene i parlamentet er terrorister med unntak av det kurdiske.»

Og så brøt helvetet løs i Tyrkia. Anledningen var bare så altfor beleilig for landets autoritære regime, som nå kunne supplere sin blodige krig i Syria med en verbal krig mot en av landets ledende forfattere, som ble utnevnt til landsforræder. Da Le Soir seinere beklaget å ha forvrengt Erdogans ord, og hun selv overfor BBC dementerte overskriften, var reaksjonen i tyrkiske medier at ”terroristelskeren nå benekter sine egne ord”.

Fellen har klappet sammen, og det har blitt umulig for Asli Erdogan å vende hjem, skjønt hun selv føler at det er i Tyrkia hun hører til og har sin livsgjerning. I stedet venter det henne et omflakkende, usikkert liv i et Europa som stiller seg stadig mer uforstående til flyktninger og forfulgte.

Erdogan har mottatt priser over alt i Europa for romaner som Byen med den blodrøde kappa og Steinbygningen, og hun er oversatt til de fleste europeiske språk.

Jeg møtte henne for et par år siden i Istanbul. Hun hadde blitt løslatt fra fengsel noen måneder tidligere, og var fremdeles merket av det 136 dager lange oppholdet i overfylte celler, og kalte seg verdens mest ensomme forfatter. Men det var også trass i henne. Hun hadde farget håret selvlysende hennarødt, for som hun sarkastisk uttalte «så er det lettere å overvåke meg.»

Når jeg noen ganger spør meg selv hva det egentlig er jeg driver med når jeg blander meg i den offentlige debatten, er det alltid modige Asli Erdogan jeg konsulterer. I samlingen Nå er ikke engang stillheten din skriver hun:

«Å forsvare frihet og fred er verken en forbrytelse eller en heltedåd, det er vår plikt … Og mer enn et forsvar dreier det seg om å bringe tilbake betydningen, den hellige betydningen, disse begrepene har mistet … Er ikke forsøket på å frigjøre seg utgangspunktet for all skriving?»

Erdogan stiller seg hele tiden de vanskeligste spørsmålene. Når hun skriver om ofrene for forfølgelse, og gjennom deres smerte «forsøker å gi hele menneskehetens smerte et språk», som hun uttrykker det, kan hun da virkelig være så sikker på at hun ikke utnytter eller krenker dem? «Jeg har ikke annet svar enn å se ofrene i øynene og spørre.» Selvrettferdig er denne anfektede forfatteren, som med livet som innsats kjemper for rettferdighet, overhodet ikke.

Samvittighetsnaget som hjemsøker Asli Erdogan, bør hjemsøke oss alle. Når ingen lytter til ofrene for urettferdighet og overgrep, ender vi ikke bare opp med å frata dem retten til smerten de bærer på. Vi beskylder dem også indirekte for selv å være skyld i lidelsene.

Asli Erdogans bøker er lærestykker i demokrati. I et av hennes livs vanskeligste øyeblikk fortjener hun all den støtte hun kan få.

MASSESLAGSMÅL: Under demonstrasjonen mot og for Tyrkia i dag, barket tilhørere av Erdogan og kurdere sammen. Vis mer
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media