ALABASTHALLEN: Kledningen til den store utsillingshallen av glass har vært gjenstand for krangling. Nå er en supersikker variant valgt. Foto: Statsbygg
ALABASTHALLEN: Kledningen til den store utsillingshallen av glass har vært gjenstand for krangling. Nå er en supersikker variant valgt. Foto: StatsbyggVis mer

Glass-feiden ved Nasjonalmuseet løst:

Slik skal de hindre et nytt Munch-tyveri

- Nå er bygget oversikret, fullstendig bombesikkert, sier arkitekt Klaus Schuwerk.

- Husker du Munch-tyveriet? Det er et klassisk eksempel på at tyver har blitt spesialister. Den gang var det ingen sikkerhet, han gikk rett inn gjennom vinduet. Det kan jeg garantere ikke vil skje her, sier arkitekt Klaus Schuwerk.

Tyskeren er sjeleglad når Dagbladet ringer til han i Italia, der han bor.

Etter en lang prosess med store uenigheter mellom Schuwerk og Statsbygg, bestemte de i forrige uke hvilket glass som skal kle hallen for skiftende utstillinger i det nye Nasjonalmuseet, Norges dyreste kulturbygg.

Løsningen ble ti lag med glass og et lag med portugisisk marmor.

- Det var den vakreste løsningen. Jeg er så lettet. Det er ikke dyrere enn det forrige forslaget heller, men hadde det ikke vært fort sikkerheten, hadde det kostet en tiendedel, sier Schuwerk.

Tilbake til start

Alabasthallen, som den opprinnelig het, skal lyse opp som en lampe i bybildet. Den skal ha de estetiske kvalitetene til mineralet alabast. Schuwerk omtaler hallen som den desidert viktigste delen av bygget.

Han var derfor i harnisk og vurderte å trekke seg da Statsbygg vurderte å bruke «billig industriglass» på hallen. Grunnen var at en testversjon av det keramiske glasset som var tiltenkt sprakk og ble dømt ubrukelig.

- Dette er et mareritt. Jeg skulle ønske jeg aldri hadde vært med i denne arkitektkonkurransen, sa Schuwerk da.

Nå er feiden vann under brua, og Schuwerk kunne ikke vært mer fornøyd.

- Det var en thriller og jeg var veldig bekymret for at det skulle bli billig og stygt. Men det var faktisk dette glasset vi hadde tenkt til å bruke da tegnet bygget første gang. I 2010 var det imidlertid helt nytt og ikke testet godt nok. Derfor byttet vi til keramisk glass. Men nå er vi tilbake der vi startet, så det var verdt det til slutt, sier han.

Munchranet

Glassveggene i utstillingshallen vil bestå av 11 lag, som er vurdert nødvendig for å sikre både riktig gjennomsiktighet, isolasjon og sikkerhet.

VERDT MILLIONER: «Skriket» var verdt bortimot 100 millioner kroner da det ble stjålet i 1994. Foto: Tom Martinsen
VERDT MILLIONER: «Skriket» var verdt bortimot 100 millioner kroner da det ble stjålet i 1994. Foto: Tom Martinsen Vis mer

- Etter Munch-tyveriet har man måttet ta sikkerheten på alvor. Tyverispesialistene har blitt helt ville, de vet alt om tall og spesifikasjoner. Så nå er bygget oversikret, fullstendig bombesikkert, sier Schuwerk.

Det var i 1994, på åpningsdagen for Lillehammer-OL, at en mann satte en stige utenfor Nasjonalgalleriets vindu i Oslo sentrum, Han knuser et vindu, klatrer inn og tar med seg det mest verdifulle maleriet av Edvard Munch, «Skrik».

Pål Enger ble seinere dømt til sju års fengsel for tyveriet.

«Uerstattelig»

Nå skal det samme maleriet, nemlig «Skrik»-versjonen som er eid av Nasjonalmuseet, samt en rekke andre svært verdifulle malerier flyttes inn i det nye Nasjonalmuseet, som åpner i 2020.

Etter tyveriet har sikkerheten blitt betraktelig bedre, opplyser Nasjonalmuseet.

- Det generelle trusselbildet vil jo hele tiden være i endring. Dette er naturligvis erfaringer og perspektiver vi har forholdt oss til i arbeidet med det nye Nasjonalmuseet, som jo bygges for nettopp å vise fram og ta vare på kunst i flere hundre år framover, sier Nasjonalmuseets kommunikasjonsdirektør, Eirik Kydland.

Det nye bygget har etter råd fra Forsvarsbygg blitt sikret på mange måter, også mot terrorangrep. Kydland informerer om at museet vil doble utgiftene til sikkerhet og vakthold.

- Vi forvalter en kulturarv og uerstattelige verdier, så sikkerheten må være høyt på prioriteringslista. Publikum skal også føle seg trygge og ivaretatt, samtidig som det er viktig at sikkerhetstiltakene ikke forstyrrer publikumsopplevelsen. Vi skal være et åpent og inkluderende museum.

«Estetisk billig»

Marmorglasset er robust og veier ca. 170 kilo per kvadratmeter. Det betyr at de aller største glassplatene vil veie over et tonn.

- Vi vurderte også et glass med håndlagde kvaliteter og et med en form for stoff inni, men de så alle estetisk billige ut, sier Schuwerk.

FORNØYD: Nasjonalmuseets direktør Karin Hindsbo fotografert i alabasthallen.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix
FORNØYD: Nasjonalmuseets direktør Karin Hindsbo fotografert i alabasthallen. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix Vis mer

10 av lagene består av innbruddssikkert glass og isolerglass. Det siste laget er et tynt lag av marmoren mellom to glassplater.

- Hvis ei bombe går av utenfor av så vil det kanskje knuse, men de kan ikke komme seg inn, sier Schuwerk.

Koster litt mer

Hallen har et utvendig mål på 3 200 kvadratmeter, er 9,2 meter høy, 23 meter bred og lengre enn Slottet.

Byggherredirektør Synnøve Lyssand Sandberg i Statsbygg opplyser at det nye glasset er innenfor kostnadsrammene til museet, som er på 5,8 milliarder.

- Det koster litt mer enn det forrige alternativet, men vi vet ikke nøyaktig hva det vil koste før vi har hatt anbudsrunde, sier hun.

Statsbygg ønsker ikke å gå ut med den nøyaktige kostnadsrammen for glasset, etter som dette vil gi kontraktørene en fordel i anbudsrunden.

- Vi er veldig fornøyd med at vi har funnet et glass som både gir oss det naturlige spillet i materialene vi var ute etter og som samtidig ivaretar sikkerheten, sier Sandberg.

Utfordringer framover

Klaus Schuwerk forteller at arkitektkontoret hans kommer til å følge nøye med på hva som skjer på byggefeltet framover.

- Kontraktører finner alltid på nye måter å gjøre ting billigere på. Hvis det blir like bra kvalitet og estetikk, er det greit, men vi gjøre vårt for å sørge for det. I dette tilfellet var det som at vi hadde planlagt å lage en skulptur i marmor, men så ville noen lage i plastikk i stedet for. Eller at man har bygget et hus men ikke råd til maling. Det ville vært å kaste 5 milliarder kroner ut av vindu, sier han.