Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Anmeldelse «The Lighthouse»

Slik skal en ekte skrekkfilm være!

Er de to vokterne gale, eller blir de det? «The Lighthouse» imponerer Dagbladets anmelder.

«The Lighthouse»

5 1 6

Drama, horror

Regi:

Robert Eggers

Skuespillere:

Willem Dafoe, Robert Pattinson

Premieredato:

24. januar 2020

Aldersgrense:

15 år

Orginaltittel:

«The Lighthouse»

«Imponerer i både lyd, bilde og uhygge»
Se alle anmeldelser

FILM: Allerede før de første svart/hvitt-bildene fra «The Lighthouse» fester seg på netthinna, fornemmer man atmosfæren i filmen. Det er lyden: tåkelur, ensformig og truende. Måkeskrik som går gjennom marg og bein. Skrekk og gru.

Robert Eggers imponerte med debutfilmen «The Witch» (2015), og med «The Lighthouse» bekrefter han sitt nifse ry. Denne filmen, som er en historie om to fyrvoktere alene på et øde fyr utenfor New England-kysten på slutten av 1800-tallet, er ekte horror, blottet for digitalt effektmakeri. I stil og uttrykk kan den minne om gammeldags tysk ekspresjonisme, mens historien er ramsalt og bredbeint i beste Herman Melville-tradisjon. Om «Moby Dick»s kaptein Ahab framsto som den personifiserte galskap, er fyrvokteren Wake hans åndelige fetter. Deler av manuset til «The Lighthouse» er for øvrig bygget på Melvilles historier og andre maritime skrøner.

Maritim bannskap

Willem Dafoe og Robert Pattinson spiller den gamle fyrvokteren og hans nye assistent som er henvist til hverandres tagale selskap i fire uker på det værbitte fyret. Dafoe, med helskjegg og krittpipe, fører et språk så spekket med maritim bannskap at man får saltsmak i munnen. Her er forbannelser og overtro i fullt monn. Å drepe en måke er å påkalle ulykke, for måkene besitter sjelene til døde sjømenn, må vite.

Forjettet fyrlykt

Det får unge Winslow erfare; de aggressive måkene hjemsøker ham dag og natt. Ellers piskes han rundt som en slave av Wake; skuffer kull, skrubber golv til knokene blør, renser sisterner og bærer oljefat opp den smale vindeltrappa i fyrtårnet. Den forjettede fyrlykta får han ikke komme i nærheten av; den er Wakes eksklusive domene, innhyllet i et slør av mystikk, magi og erotisk tilbedelse.

Så kommer stormen og ensomhetens ubønnhørlige hallusinasjoner. Er de to vokterne gale, eller blir de det? Det går ut på ett i en film som imponerer i både lyd og bilde og uhygge. Slik skal en ekte skrekkfilm være!