Slik skal Erna vinne valget

Høyres strategi for 2012 - 2013 er myk, varm og lyseblå.

GJØR SEG KLAR: Erna Solberg skal ha en bred, politisk pakke klar til dagen etter valget i 2013. Foto: ERLING HÆGELAND/Dagbladet.
GJØR SEG KLAR: Erna Solberg skal ha en bred, politisk pakke klar til dagen etter valget i 2013. Foto: ERLING HÆGELAND/Dagbladet. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Høyres strategi foran valget i 2013 er lagt. De mener den er så god at ingen kan slå den og ingen kan kopiere den. Høyre skal være den varme, myke edderdunsdyna, omsvøpt av lyseblå bomull. Harde erter skal bort. Strategien er utviklet av Erna og hennes nærmeste rådgivere. De er for tiden nestleder Jan Tore Sanner, helsepolitiker og stjerneskudd Bent Høie, sekretariatsleder og redaktørforeningssønn Lars Øy, generalsekretær og tidligere oljedirektør Lars Arne Ryssdal, stabssjef Håkon Dagestad, kommunikasjonssjef og oljemann Sigbjørn Aanes, kvinnepolitiker Julie Brodtkorb og den stadig mer sentrale Monica Mæland, byrådsleder i Bergen.

Formelen er et par år gammel, men ble for alvor lagt merke til i vinter, da «Mennesker, ikke milliarder» ble både bok og nytt mantra. Erna Solberg relanserte seg selv som Myk Mama og Høyre som moderskipet. Partiet er ikke lenger bare opptatt av skatt og skole. Det skal ikke være bare for de med gullknapper og emblem på jakka. Høyre har senket seg ned til folket, trukket mot midten og bredt seg utover. Partiet har måttet forandre fokus for å kunne vokse seg store. De har måttet bli folkelige og joviale. Det innebærer at Høyre nå snakker om velferdsstaten med den største selvfølgelighet. Partiet har tatt innover seg at den nye målgruppa «folk flest» ikke først og fremst ønsker lavere skatter, men bedre sykehustilbud og eldreomsorg. De tar tak i misnøyen med det offentliges evne under de rødgrønne til å ta unna køene, og viser fram sine løsninger med mer privatisering. Høyresida ønsker å bli trodd på at i 2013 er de borgerlige partiene de rette til å bringe velferdssamfunnet videre. Hvem som opprinnelig stod på arbeidsgiverne sin side og hvem som kjempet for arbeiderrettigheter, ses ikke på som relevant.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer