Kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) vil at utlandet skal oppdage flere norske forfattere, og bevilger 5 millioner kroner til prosjektet «Litteratur ut i verden». FOTO: Jørn H Moen / Dagbladet
Kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) vil at utlandet skal oppdage flere norske forfattere, og bevilger 5 millioner kroner til prosjektet «Litteratur ut i verden». FOTO: Jørn H Moen / DagbladetVis mer

Fem millioner til satsning på eksport av norsk litteratur

Slik skal norske forfattere få suksess i utlandet

Siden mange av våre største forfattere har utenlandske agenter, forsvinner verdiskapningen ut av landet. Det vil kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) ha en slutt på.

(Dagbladet): Regjeringen gir fem millioner kroner til programmet «Litteratur ut i verden» i neste års statsbudsjett. Dette skal bidra til at flere norske forfattere blir oppdaget utenfor landets grenser, og at verdiskapningen blir i Norge.

- Den internasjonale interessen for norsk litteratur er sterk og økende. Vi har mange eksempler, og dette gjelder mange flere enn Knausgaard og Jo Nesbø, sier kulturminister Linda Hofstad Helleland (H).

- Men mange representeres av amerikanske, svenske og danske agenter. Når våre mestselgende forfattere ikke har norske agenter betyr det at få inntekter går tilbake til bransjen. Hvis vi har solide agenturer som representerer norske forfattere internasjonalt, vil det også hjelpe andre norske forfattere ut i verden, legger Helleland til.

Programmet skal gjennomføres av Innovasjon Norge, i samarbeid med NORLA, Senter for norsk litteratur i utlandet, og bransjen selv. Om to år er Norge hovedland under bokmessen i Frankfurt, og målet er å bruke messen som et springbrett for å få enda flere til å oppdage norsk litteratur.

- Norsk litteratur i gullalder

«Litteratur ut i verden» får oppstart i 2018, men siden programmet ikke er ferdig utviklet ennå, er det ikke bestemt nøyaktig hvordan det skal gjennomføres. Men målet er at norske agenter skal hjelpe norske forfattere ut i verden, og sikre at verdiskapningen ikke går utenlands.

Margit Klingen Daams, seniorrådgiver i Innovasjon Norge, jubler når hun hører at regjeringen bevilger fem millioner til programmet.

- Så bra! Norsk litteratur er i en gullalder, men eksportinntektene er lave. For det er ikke til å stikke under en stol at mange norske forfattere er representert av utenlandske agenter. Da tar de en prosent av inntekten, og den inntekten tilfaller ikke Norge. Dermed går ikke verdiskapningen tilbake hit. Et mål for Innovasjon Norge er økt verdiskapning her, sier Daams.

Som et eksempel nevner hun Jo Nesbø. I likhet med flere andre, har han svensk agentur. Klingen Daams mener derfor at kompetansen til eksisterende og nye agenturer kan heves, slik at norske forfattere får den hjelpen de trenger til å slå gjennom internasjonalt.

- Dårlig modell

- Å bruke skattebetalernes penger til å bidra til at verdiskapning forsvinner ut av landet er en dårlig modell. Når vi nå blir hovedland under bokmessa Frankfurt 2019 må vi sørge for at vi har norske agenturer som kan representere våre forfattere internasjonalt og bruke bokmessen som en strategisk arena for å selge norsk litteratur, sier Daams.

Programmet skal bygge videre på erfaringene som er gjort med eksportprogrammene «Spill ut i verden» og «Arkitektur ut i verden».

- «Arkitektur ut i verden» er akkurat påbegynt, og «Spill ut i verden» er i en avslutningsfase. Derfor har vi ikke konkrete tall ennå. Men resultatene er forskjellige for forskjellige bedrifter, og består av flere oppdrag, bedre lanseringer, økt omsetning og flere sysselsatte, sier Daams.

At Norge blir hovedland på verdens største litteraturmesse i 2019, beskrives av Kulturdepartementet som en av de største satsningene på norsk kultur utenlands i nyere tid, og et springbrett for eksport av norsk kultur. Satsningen mot litteraturmessa støttes med til sammen 30 millioner kroner, som bevilges over Utenriksdepartementets budsjett, og ti millioner som bevilges over Kulturdepartementets budsjett.