TILRETTELEGGING: I stedet for å spørre hvor syk unge er, kan vi kanskje heller spørre hvordan vi kan legge til rette for at de kan være i arbeid og aktivitet, skriver arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
TILRETTELEGGING: I stedet for å spørre hvor syk unge er, kan vi kanskje heller spørre hvordan vi kan legge til rette for at de kan være i arbeid og aktivitet, skriver arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie. Foto: Shutterstock / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Arbeidsliv

Slik skal vi få de unge i arbeid

For mange unge voksne står i dag på utsiden av arbeidslivet. Hvordan få flere av dem på innsiden av arbeidsmarkedet?

Meninger

Løsningen er å gi tettere oppfølging, bruke arbeid og aktivitet som medisin på veien tilbake og å fornye trygdeordningene.

TV 2 har den siste tiden kjørt flere saker der kanalen stiller spørsmål ved hvordan statistikken over arbeidsledige føres. Ved å legge til statistikken over dem som er syke og som for eksempel går på arbeidsavklaringspenger (AAP), mener TV 2 at det faktiske ledighetstallet er langt høyere enn den registrerte ledigheten hos Nav.

ARBEIDS- OG SOSIALMINISTER: Anniken Hauglie. 
ARBEIDS- OG SOSIALMINISTER: Anniken Hauglie.  Vis mer

Det finnes statistikk over alle gruppene av mennesker som står utenfor arbeidsmarkedet. All statistikk er åpent tilgjengelige for alle, og Norge bruker samme metoder og samme mål på ledighet som andre land. Det er også gode grunner til å gruppere de som står uten arbeid ulikt. En person som er syk, og som derfor er på AAP, trenger en annen type oppfølging fra Nav enn en som er arbeidsledig, men frisk.

Debatten om føring av ledighetsstatistikk skygger for den virkelige utfordringen: Hvordan få flere av dem som i dag står på utsiden, på innsiden av arbeidsmarkedet? Det som skiller de politiske partiene fra hverandre er ikke uenigheter knyttet til føring av statistikk, men hvilke virkemidler vi mener best egner seg for å inkludere flere i arbeidslivet.

I løpet av min tid som statsråd har jeg prioritert å reise Norge rundt for å møte unge som tidligere har slitt, men som til slutt nådde drømmen om å komme i jobb. Jeg har lært masse av ungdommen. Tobias i Tromsø var arbeidsledig og spilte dataspill ti til tolv timer om dagen. I dag er han nestleder på et lekeland. I Bodø traff jeg René og Marita. Begge har hver på sin måte hatt det tøft, men lyktes med å komme seg i jobb. Marita var 16 år da hun møtte veggen og droppet ut av skolen. Med hjelp fra Nav og egen stå-på-vilje fikk hun en jobb hun trives med. René slet med angst og depresjoner, og var arbeidsledig i flere perioder. I dag er han fast ansatt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Alle enkelthistoriene forteller meg at det bor uendelig mye i norsk ungdom. Det gjelder bare å trykke på de rette knappene for å få ut potensialet i hver og en. Mange forteller meg at arbeid og aktivitet var den beste medisinen da livet røynet på. Det har fått meg til å tenke at vi kanskje i for stor grad har «sykeliggjort» og pasifisert ungdom som ville hatt bedre av å være i sving. I stedet for å spørre hvor syk unge er, kan vi kanskje heller spørre hvordan vi kan legge til rette for at de kan være i arbeid og aktivitet. Noen er for syke til å jobbe. For andre, for eksempel dem med lettere psykiske lidelser, er arbeid og aktivitet ofte det beste alternativet. Med litt tilrettelegging og ved at hjelpeapparatet er tett på den enkelte, kan vi gi nye muligheter til langt flere.

Det er bakgrunnen for at regjeringen i fjor sendte på høring en rekke forslag om å endre AAP-ordningen. Vi foreslår blant annet å presisere kravet til sykdom, en bedre vurdering av den enkeltes arbeidsevne, tettere oppfølging underveis og kortere varighet.

Det skal bli vanskeligere å komme inn i ordningen og lettere å komme tilbake i jobb. Det endelige forslaget blir presentert til våren.

Parallelt med omleggingen av AAP-ordningen setter vi inn et tosifret antall tiltak rettet spesifikt mot unge. Livslang rett til videregående opplæring gir nye sjanser til dem som tidlig droppet ut av skolen. Et nytt toårig opplæringstiltak myntet på personer med manglende grunnleggende kvalifikasjoner styrker de unges grunnkompetanse.

Fra nyttår innføres en ny ungdomsinnsats i Nav. Unge under 30 år som etter åtte uker står uten tilbud om arbeid, skoleplass eller annen hensiktsmessig aktivitet, skal få individuelt tilpasset oppfølging fra Nav. Fra denne måneden rulles også aktivitetsplikten for unge sosialhjelpsmottakere ut over hele landet. Det betyr at Nav stiller vilkår om arbeid og aktivitet. For mange er det starten på veien bort fra trygdesporet.

Vi må aldri gi opp unge mennesker. Arbeid til alle som kan jobbe er derfor regjeringens viktigste oppgave.