REAGERER: Å sidestille artssjåvinisme med rasisme og sexisme, er å blankt ignorere andre menneskers kamp, skriver artikkelforfatteren. Foto: Sven Hoppe / DPA / NTB Scanpix
REAGERER: Å sidestille artssjåvinisme med rasisme og sexisme, er å blankt ignorere andre menneskers kamp, skriver artikkelforfatteren. Foto: Sven Hoppe / DPA / NTB ScanpixVis mer

Slik skremmer du kjøttetere

Hvis svarte og kvinner har stemmerett, hvorfor har ikke griser og hester det?

Meninger

Som svart vegetarianer reagerer jeg på Aksel Braanen Sterris sammenlikninger mellom artssjåvinisme, rasisme og sexisme.

Jeg er helt enig i at framtidige generasjoner kommer til å se tilbake og reagere på hvordan vi i dag behandler dyr. Det jeg derimot ikke er enig i, er å sidestille artssjåvinisme med rasisme og sexisme. Dette er å blankt ignorere andre menneskers kamp, for ikke å snakke om hva som faktisk har skjedd de siste 2000 åra.

Sterri sammenlikner svarte mennesker med dyr, for å peke på at siden rasisme nå er galt, så må artssjåvinisme også bli det. Det ironiske her er at nettopp denne sammenlikningen av svarte med dyr, var det hvite og myndighetene i USA brukte for å rettferdiggjøre den transatlantiske slavehandelen og slavearbeid.

Argumentet om at forskjellsbehandling av dyr og mennesker - artssjåvinisme - kan sidestilles med hvordan hvite behandlet svarte under slaveriet blir helt feil, når mennesker verden over fortsatt i dag kjemper for å bli fullt anerkjent som medlemmer av vår egen art. Sterri framstiller det som om kampen for at alle menneskers likeverd er over, noe en titt på nyhetene i dag kan vise oss at den slett ikke er. Rase og religion er fortsatt de største konfliktlinjene i all konflikt og krigføring. Apartheidskillet i Israel/Palestina er et eksempel på dette.

Oss-dem-retorikken er også påfallende. Når Sterri skriver «En kan selvfølgelig peke på den langvarige undertrykkingen av mennesker med annen hudfarge», så vil jeg spørre: hvorfor får du lov til å definere hvem som har «en annen hudfarge»? Jeg har ikke en annen hudfarge. Jeg har en hudfarge på lik linje med alle andre mennesker (og dyr for øvrig).

Simone De Beauvoirs «Det annet kjønn» forklarer godt hvordan det er å bli definert som «det andre», for dem som selv ikke vet hvordan dette føles, men lurer på hvordan det er.

Hvorfor unngår du å trekke inn eksempler av hvit lidelse, og bruker afrikanere og andre minoriter utelukkende? Ikke fortsetter du å dehumanisere menneskegrupper, du deler hvite mennesker fra resten; dyr, spedbarn og demente som du også drar fram som eksempler. Men du glemmer å sammenlikne med hvite, privilegerte mennesker. Det du gjør er ikke å løfte dyr opp til menneskets nivå; du senker svarte og kvinner tilbake til dyrs nivå. Dette er forferdelig reaksjonært anno 2016.

God debatteknikk er å bruke sine egne kort. Er du ikke jøde, ikke dra holocaust. Er du ikke svart, ikke sammenlikn med slaveriet. Er du ikke skeiv, ikke sammenlikn med mennesker som blir slått ned fordi de holder hender på åpen gate.

Bruk egne og relevante analogier i vegetardebatten, ikke klipp og lim fra rasismens og sexismens komplekse historie. Hovedpoenget er at rasisme og sexisme-parallellene skaper for mye støy i forhold til det budskapet man egentlig prøver å komme med, i noe som opprinnelig var en vegetardebatt.

Dette splitter vegan- og vegetarmiljøet: Min identitet som vegetarianer er ikke endret. Det som er endret, er at jeg ser at nok en gang blir kjønn og rase dratt inn i et miljø som burde stå sammen, og ikke splittes på langs av faktorer som siden tidenes morgen har satt kunstige skiller mellom mennesker som egentlig ønsker å nå samme mål. Så pass burde vi ha lært av historien til nå.

Slikt skremmer kjøttetere: Vegetarianere og veganer som argumenterer som dette, er dessverre med på å aktivt bidra til at kjøttetere tar avstand fra vegetarisme.

Kjøttetere får høre at de er tilhengere av drap og tortur på levende vesener, og at de moralsk sett stiller i samme klasse som både slaveholdere og Hitler. Dette får ingen til å vurdere vegetarkost.

Virkelige grunner til å ikke spise kjøtt: Først og fremst, det er ikke nødvendig. Mennesker er verken planteetere eller kjøttetere, men altetere. Det moderne mennesket trenger ikke lenger kjøtt, og kan fint overleve på et plantebasert kosthold. At dyr ikke trenger å dø for å bli middag, at du setter igjen et mindre CO?-fotavtrykk, at vegetarkost er bra for helsa og at det er solidaritet med verdens fattigste, er de virkelige poengene i denne debatten. Derfor er jeg vegetarianer.

På 1960-tallet fikk svarte stemmerett i USA. For 100 år siden fikk kvinner stemmerett i Norge.

Om 100 år til, har griser og hester også fått stemmerett. Er det da vi er i mål?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook