Slik solgte den norske politiske eliten frivillig landet til nazistene

«Svaret» gir et nådeløst lys inn i de mørkeste månedene i norsk historie.

VILLE HA BARNEKONGE: Ja-forhandlerne ville gjøre lille prins Harald til barnekonge. Men etter en klar formaning fra Kronprins Olav, tok kronprinsesse Märtha med seg de tre barna og dro i eksil i USA. Her prinsesse Astrid, prinsesse Ragnhild (t.h.) og lille prins Harald på vei inn i et fly i Finland i 1940.

Foto: NTB / SCANPIX
VILLE HA BARNEKONGE: Ja-forhandlerne ville gjøre lille prins Harald til barnekonge. Men etter en klar formaning fra Kronprins Olav, tok kronprinsesse Märtha med seg de tre barna og dro i eksil i USA. Her prinsesse Astrid, prinsesse Ragnhild (t.h.) og lille prins Harald på vei inn i et fly i Finland i 1940. Foto: NTB / SCANPIX Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

ANMELDELSE: Alle vet at Vidkun Quisling er den historiske prototypen på en landsforræder. Hans svik begynte lenge før 9. april 1940, og statskuppet samme dag kan derfor sies å ha vært forhåndsprogrammert.

Denne forståelsen er da også meislet inn i ethvert verk om Norge og den annen verdenskrig.

Samtidig er det som regel brukt fjærpenn i beskrivelsen av hvordan den norske politiske eliten sommeren og høsten 1940 forhandlet med tyskerne om å oppheve Grunnloven, avskrive Elverum-fullmakten, avsette kongen og oppløse Stortinget.

Det var mest bekvemt slik. For eliten som sviktet, og for landets selvbilde.

Opprenskning Tor Bomann-Larsen har satt seg som mål å renske opp i denne delen av norsk okkupasjonshistorie. Han er nå kommet fram til sjette bind i sitt halsbrekkende, biografiske prosjekt om kong Haakon 7. og hans hus. Underveis har prosjektet endret karakter fra en klassisk kongebiografi til en moderne Norgeshistorie sett fra tronen.

Grepet virker fordi kong Haakon ikke var monarkisk kakepynt, men tvert imot en sentral person i viktige politiske hendelser. I særlig grad gjaldt dette under angrepet på Norge i 1940 og i de påfølgende fem krigsåra. Her fikk kongen en bestemmende innflytelse på norsk historie. I eksil var han viktigere enn sin regjering.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer