ANMELDELSE: Alle vet at Vidkun Quisling er den historiske prototypen på en landsforræder. Hans svik begynte lenge før 9. april 1940, og statskuppet samme dag kan derfor sies å ha vært forhåndsprogrammert.

Denne forståelsen er da også meislet inn i ethvert verk om Norge og den annen verdenskrig.

Samtidig er det som regel brukt fjærpenn i beskrivelsen av hvordan den norske politiske eliten sommeren og høsten 1940 forhandlet med tyskerne om å oppheve Grunnloven, avskrive Elverum-fullmakten, avsette kongen og oppløse Stortinget.

Det var mest bekvemt slik. For eliten som sviktet, og for landets selvbilde.

Opprenskning Tor Bomann-Larsen har satt seg som mål å renske opp i denne delen av norsk okkupasjonshistorie. Han er nå kommet fram til sjette bind i sitt halsbrekkende, biografiske prosjekt om kong Haakon 7. og hans hus. Underveis har prosjektet endret karakter fra en klassisk kongebiografi til en moderne Norgeshistorie sett fra tronen.

Grepet virker fordi kong Haakon ikke var monarkisk kakepynt, men tvert imot en sentral person i viktige politiske hendelser. I særlig grad gjaldt dette under angrepet på Norge i 1940 og i de påfølgende fem krigsåra. Her fikk kongen en bestemmende innflytelse på norsk historie. I eksil var han viktigere enn sin regjering.