SAKTE-TV: Thomas Hellum, prosjektleder i NRK, dro i gang «minutt for minutt»-konseptet sammen med NRKs Rune Møklebust. FOTO: NRK
SAKTE-TV: Thomas Hellum, prosjektleder i NRK, dro i gang «minutt for minutt»-konseptet sammen med NRKs Rune Møklebust. FOTO: NRKVis mer

«Minutt for minutt»-tv

Slik startet NRKs «sakte-tv»:
- Hva?! Det kan dere ikke sende

Den nyeste «Minutt for minutt»-sendingen tar for seg alle de 74 opusene til Edvard Grieg. Det tar 30 timer.

Siden ideen om «sakte-tv» ble født ved et lunsjbord hos NRK i Bergen i 2009, har «minutt for minutt»-konseptet dukket opp i stadig nye former. Statskanalen har servert fem og et halvt døgn med «Hurtigruten minutt for minutt», 12 timer vedkveld, hvor åtte av timene bare var direktesending av et brennende bål, strikking minutt for minutt, salmeboka fra perm til perm, og Saltstraumen minutt for minutt, for å nevne noe.

Og folk satt som klistret.

15. juni sendes «Grieg minutt for minutt», hvor alle Griegs 74 opuser skal spilles live av orkestre i rekkefølge. Det tar til sammen 30 timer.

- Det blir en knallsending. Det er over 600 musikere som til sammen skal spille alle stykkene, sier Thomas Hellum, prosjektleder i NRK.

FYR I PEISEN: I 2013 kunne vi se dette på TV-skjermen: En brennende peis i tolv timer. Her får du en liten smakebit dersom du gikk glipp av hendelsen. Video: NRK. Vis mer Vis mer Vis mer

I sommer direktesender de også «Monsen minutt for minutt», hvor friluftsmannen Lars Monsen går gjennom fire fjellområder i Norge. Gjennom 19 programmer turer han gjennom terrenget, og NRK sender hvert skritt.

Thomas Hellum hadde ikke trodd at konseptet skulle ta så av, da han la fram den opprinnelige «Minutt for minutt»-ideen, sammen med kollega og sjef Rune Møklebust. Ideen om å sende hele den sju timer lange togturen med Bergensbanen, ble først mottatt med latter, både av dem selv og andre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det blir sju timer

- Vi satt i kantina i NRK, og en sa «hva hvis vi bare sendte hele Bergensbanen»? Så lo vi godt av det. Vi snakket sammen dagen etterpå, og lo fortsatt godt av det, men det var noe med den ideen. Det er jo en sånn idé man kunne ha kommet på på et nachspiel, ler Hellum.

De ringte til avdelingen som bestemmer over sendeflater og pengebruk, og sa de ville lage en lang dokumentar om Bergensbanen og sende hele turen. Men i den andre enden av røret forsto de ikke helt hva de mente.

- De spurte igjen og igjen om hvor lenge programmet skulle vare. Vi sa «vi skal sende alt sammen. Det blir sju timer». Så fikk vi den samme gode latteren som respons. Jeg hørte etterpå at diskusjonen dem imellom ikke hadde gått på hvorvidt det var rett eller galt av NRK å sende et så sprøtt program, men om det var greit å si nei til en sprø idé fra sine ansatte. For de vil jo ha sprø ideer, sier Hellum.

27. november 2009, dagen da Bergensbanen fylte 100 år, raste sju timer med togtur inn i de tusen hjem. Programmet ble sendt på NRK2, i konkurranse med «Nytt på nytt» og resten av den såkalte gullrekka.

- Det tok helt av, og det var vi helt uforberedt på, sier Hellum.

Folkekrav før Voss

DRESINTUREN MINUTT FOR MINUTT: Se Hanne og Steinjos egne film fra dresinturen og hør dem kommentere reiseruta .Video: ØISTEIN NORUM MONSEN Vis mer Vis mer

176 000 seere hadde sendingen på TV-skjermen kontinuerlig i de sju timene og 16 minuttene den varte, mens hele 1,2 millioner var innom programmet på et eller annet tidspunkt i sendingen, ifølge NRK.

Før toget hadde nådd Voss var det allerede kommet et folkekrav: Folk ville ha togturen på DVD.

Og når man først har sendt 436 minutter med togtur, og gitt den ut på DVD, hvorfor ikke gå for fem og et halvt døgn med båt, tenkte Hellum og Møklebust. Etter å ha sendt «Flåmsbana - minutt for minutt» i 2010, gjøv NRK løs på «Hurtigruten minutt for minutt».

KONSERTSTEDET: «Grieg minutt for minutt» sendes fra Grieghallen, Trollhaugen (bildet) i Bergen, og Store Studio på Marienlyst i Oslo. FOTO: NTB Scanpix
KONSERTSTEDET: «Grieg minutt for minutt» sendes fra Grieghallen, Trollhaugen (bildet) i Bergen, og Store Studio på Marienlyst i Oslo. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

- Det var da begrepet «sakte-tv» ble skapt. Dette er direkte og du har ingen garantier. Publikum lager også mye av innholdet i sakte-tv. De står langs ruta, og har plakater. De dukker opp i Borat-drakt, og det var band som spilte på de rareste tak, og hilsener hjem og en ustoppelig mengde med gode forslag, sier Hellum.

- Vi i NRK hadde aldri klart å planlegge alt dette, og vi hadde ikke hatt fantasi til å komme på det!, legger han til.

- Skjer ikke en dritt

- Hvorfor tror du sakte-tv er blitt en suksess?

- Det er noe med denne ubrutte tidslinjen. Det er kontrakten med leserne om at her er det ikke en klipper som har tatt ut de mest spennende bitene for deg. Mest sannsynlig skjer det ikke en dritt, for sånn er det i livet ellers, men det kan skje noe. Det kan skje noe om ti minutter, du vet ikke, sier Hellum.

Millioner av seere fulgte Hurtigrutens ferd fra Bergen til Kirkenes. I ettertid har også «Hurtigruten minutt for minutt» og «Nordlandsbanen minutt for minutt» blitt solgt til amerikansk TV.

Men selv om NRK har laget en lang rekke sakte-tv-produksjoner siden 2009, ble det fortsatt latter da de foreslo «Grieg minutt for minutt».

- Jeg tror at hvis folk ler og sier at dette kan du ikke sende på TV, da er det kanskje akkurat det du skal gjøre. Da vi foreslo Grieg-sendingingen fikk vi også den latteren og kommentaren «Hva?! Det kan dere ikke sende», og da tenker vi «Ok, da gjør vi det», sier Hellum.

ROMANTISK: Reineier Aslak Ante Sara fra Kautokeino er en romantiker. Han benyttet NRKs «Reinflytting minutt for minutt» til å gi kona Ravdna en ekstra oppmerksomhet.Video: NRK Vis mer

- Ny måte å lage TV på

Arve Hjelseth, førsteamanuensis ved institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU, mener sakte-tv representerer et bevisst brudd med dagens måte å lage TV på.

- Det er helt motsatt av denne MTV-ideologien som dukket opp på 90-tallet, som alle bekjente seg til. For å holde på oppmerksomheten har man korte sekvenser og hyppig bildeskifte. Programmene om Bergensbanen og Hurtigruten brøt med dette, og for seerne hadde det en litt suggererende, duvende effekt. Det var avslappende, sier Hjelseth.

Han legger til at han også tror interessen for programmene ble stor, fordi det handlet om Norge.

- Det er helt klart et element av nasjonalromantikk i dette. I tillegg ble man introdusert for en type TV-programmer man ikke visste at man ville ha, eller var interessert i, sier Hjelseth, og legger til at det er progresjon i programmet, selv om det går sakte.

- Seeren kan føle at man er på en reise, og at det sånn sett har skjedd noe når de er ferdige med å se programmet, sier Hjelseth.