BJØRVIKA: Fasaden på det nye Munchmuseet får flere til å se rødt. Men hvordan er det egentlig ut på innsida? Se videoen, og døm selv. Reporter: Mathilde Lea. Video: Malene Storrusten/Lars Eivind Bones. Klipp: Emilie Rydning Vis mer

Lambda i Bjørvika:

Slik svarer byråden på «Lystårn»-slakten

Se innsida av det nye Munchmuseet.

I forrige uke skrev Dagbladet om at det nye Munchmuseet i Bjørvika er blitt regelrett slaktet for sitt utseende. Juryen som i 2009 enstemmig vedtok byggingen av Lambda-prosjektet beskrev bygget som et «lystårn», som i kontrast til Operaen skulle Munchmuseet være lyst og gjennomskinnelig.

Mange mener at de bølgende aluminiums-panelene som nå dekker fasaden er mørke, tunge og matte, og slett ikke svarer til forventningene.

- Munchmuseet suger

Arkitekt Gaute Brochmann, som er redaktør av tidsskriftet Arkitektur N og byutviklingsskribent i Morgenbladet, er blant dem som kritiserer byggets framtoning.

- Jeg vi si at Munchmuseet suger, både i betydningen at det ikke ser bra ut - men også i betydningen at det suger alt lys ut av Bjørvika, sier Brochmann, som også kaller museet «en truende svart skygge, en koksgrå kloss, som luter seg over Operaen».

Dagbladet har fått komme inn på byggeplassen, og har fått et unikt innblikk i hvordan Munchmuseet kommer til å bli. Med på omvisningen var Oslos kulturbyråd Rina Mariann Hansen (Ap), som nå svarer på slakten.

- Jeg tenker at vi først og fremst skal vente til hele bygget er ferdig og står klart før vi bestemmer oss for hva vi mener om det, sier hun til Dagbladet, og fortsetter:

- Alle bygg som dette er det masse diskusjon om. Det gjelder både dette museet, Nasjonalmuseet og mange andre nye bygninger. Egentlig er jeg bare glad for det, for det er viktig å diskutere hvordan byen ser ut.

BJØRVIKA: Fasaden på det nye Munch-museet får flere til å reagere. Reporter: Mathilde Lea. Video: Malene Storrusten. Klipp: Emilie Rydning og Ingebjørg Iversen / Dagbladet Vis mer

- Et kostnadsspørsmål

I forrige uke fortalte fagansvarlig for Lambda overfor Dagbladet at Plan- og bygningsetaten i Oslo godkjente Munchmuseet på én betingelse - at bygget ikke skulle være reflekterende.

- Det var et absolutt krav fra byplanlegger Ellen de Vibe, og Plan og bygg. Det opprinnelige lyse, reflekterende og transparente var totalt uønsket, sier arkitekt Bente Kleven i LPO arkitekter til Dagbladet.

Hun opplyser at den opprinnelige bølgende glassfasaden ble erstattet av aluminium, men at det var et kostnadsspørsmål. Byplanlegger Ellen de Vibe sier imidlertid at hun ikke kjenner seg igjen i Kleven sine uttalelser.

Dagbladets kulturredaktør kaller bygget «en stor legokloss», og er helt klar i sin dom: «Hvis ikke bygget totalt forandrer karakter når lyset slås på innvendig, er det nok ingen tvil om at dette er en skandale».

Det nye Munchmuseet rager 60 meter over bakken, og består av 13 etasjer. Kunsten skal stilles ut i en stor betongkonstruksjon som strekker seg over sju etasjer.

BJØRVIKA: Fasaden på det nye Munchmuseet får flere til å se rødt. Nå svarer kulturbyråd Rina Mariann Hansen på kritikken. Reporter: Mathilde Lea. Video: Malene Storrusten / Dagbladet Vis mer

- De øverste etasjene, som er den delen av bygget som bøyer seg utover byen, der er det også vinduer hvor du kan se ut. Og som utenfra er et speil som byen, fjorden og verden speiler seg i. Det blir også veldig fint å se utenfra, sier kulturbyråd Hansen.

FASADE: Fasaden til det nye Munchmuseet er så godt som ferdig. Her legger arbeidere fra selskapet Høyden isolasjon, før åpningen skal lukkes med bølgeplatene. Foto: Mathilde Lea
FASADE: Fasaden til det nye Munchmuseet er så godt som ferdig. Her legger arbeidere fra selskapet Høyden isolasjon, før åpningen skal lukkes med bølgeplatene. Foto: Mathilde Lea Vis mer

- Ingen overraskelse

At bygget i sin nåværende form avviker fra arkitektskissen, tror byråden ikke kommer som noen overraskelse for dem som tok avgjørelsen om å bygge Lambda.

- Da Oslo bystyre besluttet å bygge dette bygget framfor andre som var med i arkitektkonkurransen, tror jeg at de fleste som var med på den beslutningen visste at det ikke kom til å bli prikk likt som det som ble vist på arkitekttegningen på forhånd, sier hun, og forklarer:

- Det er skisser og ideer. Alle bygg blir litt annerledes enn det de så ut på idéstadiet.

UTSIKT: I toppetasjen skal det bli restaurant og bar. De perforerte glassvinduene skal hindre lys i å komme inn, men likevel skal man få utsikt over byen. Foto: Mathilde Lea
UTSIKT: I toppetasjen skal det bli restaurant og bar. De perforerte glassvinduene skal hindre lys i å komme inn, men likevel skal man få utsikt over byen. Foto: Mathilde Lea Vis mer

- Vil bli annerledes

Hansen mener dessuten at museumsbygget vil bli annerledes når det er helt ferdig, og når omgivelsene rundt bygget er blitt ferdigstilt.

- Omgivelsene kommer også til å endre seg. Nå er det jo riggplass, parkering, anleggsmaskiner og brakker. Men når hele området er ferdig, så skal det være opparbeidet med park og strand. Det påvirker selvfølgelig også hvordan bygget ser ut.

- Vil det bli annerledes når bygget blir lyssatt?

- Omgivelsene vil endre seg fra å være en grå brakkerigg - til å bli park med kunst ute, og bygget blir levende både med lys og med mennesker. Da kommer det til å se helt annerledes ut i bybildet. Det er jeg helt sikker på.

Kulturbyråden framholder at det aller viktigste er at Oslo kommune får et nytt Munchmuseum, som er bygget for å bevare Munchs kunst.

- Kunsten vi har arvet fra Edvard Munch er en fantastisk gave, og det er et enormt ansvar å ta vare på kunst i verdensklasse. Dette bygget er bygget sånn at den veldig skjøre kunsten vi har, skal bli ivaretatt på best mulige måte når det gjelder både lys-, luft og klimatiske forhold, sier hun, og fortsetter:

- Det har vært etterlengtet i mange, mange år. Vi har for lite plass på Tøyen, vi har for dårlige forhold der – og det er det aller viktigste her – at vi endelig får på plass et nytt Munchmuseum.

- Piksler i et maleri

Kommunikasjonssjef for kulturbyggene i Bjørvika, Kristine Langfjord, forteller at de perforerte bølgeplatene i aluminium, som dekker byggets fasade, er en del av det arkitektoniske uttrykket.

MUNCHMUSEET: Det nye Munchmuseet i Bjørvika er kledd med 4000 perforerte aluminiumsplater. Foto: Skjermdump / Malene Storrusten / Dagbladet
MUNCHMUSEET: Det nye Munchmuseet i Bjørvika er kledd med 4000 perforerte aluminiumsplater. Foto: Skjermdump / Malene Storrusten / Dagbladet Vis mer

- De skal gjøre at man kan skimte byen på utsida, og bølgeplatene slipper også lys ut. I reguleringsbestemmelsene som er vedtatt av bystyret, og i rammebestemmelsene som er gitt for dette bygget, er det vedtatt at bygget ikke skal blende omgivelsene, sier hun.

Bygningen er tegnet av Juan Herreros ved Estudio Herreros i Spania. Ifølge Langfjord er arkitektens tanke bak fasaden på bygget at den skal reflektere både lys, himmel og sjø.

- Så vil det jo speile seg helt annerledes når omgivelsene er ferdigstilt, og det ikke er helt grått utafor her, sier hun, og fortsetter:

- Da jeg snakket med Estudio Herreros for noen uker siden, fortalte de at hullene i bølgeplatene skaper en slags form for «piksler», sånn at man kan se byen som et slags maleri når man ser gjennom panelene.

Ifølge Langfjord åpner museet for publikum våren eller sommeren 2020.