Slik svarer Fredriksen-søstrene på kritikken

- Vi opplever at debatten tillegger oss motiver vi ikke har.

MØTER MOTBØR: Samarbeidet mellom Fredriksen-søstrene og Nasjonalmuseet får hard kritikk. Fra venstre: Cecilie Fredriksen, Kathrine Fredriksen, Nasjonalmuseets direktør Karin Hindsbo og samlingsdirektør Stina Högkvist. Foto: Morten Qvale / Nasjonalmuseet
MØTER MOTBØR: Samarbeidet mellom Fredriksen-søstrene og Nasjonalmuseet får hard kritikk. Fra venstre: Cecilie Fredriksen, Kathrine Fredriksen, Nasjonalmuseets direktør Karin Hindsbo og samlingsdirektør Stina Högkvist. Foto: Morten Qvale / NasjonalmuseetVis mer

Kunst-avtalen mellom Nasjonalmuseet og Fredriksen-søstrene Kathrine og Cecilie Fredriksen har skapt sterke reaksjoner. Avtalen går blant annet ut på at museet får låne rederarvingenes kunstsamling, og at Fredriksen-søstrene finansierer flere store utstillinger og et forskningsprogram.

Avtalen har blitt møtt med både begeistring og krass kritikk, og kulturminister Trine Skei Grande er blant dem som har støttet avtalen.

Nå kommenterer for første gang søstrene Fredriksen kritikken mot avtalen, i en kronikk hos NRK Ytring.

SVARER: Fra venstre: Cecilie Fredriksen, Nasjonalmuseets samlingsdirektør Stina Högkvist, Nasjonalmuseets direktør Karin Hindsbo og Kathrine Fredriksen. Foto: Morten Qvale / Nasjonalmuseet
SVARER: Fra venstre: Cecilie Fredriksen, Nasjonalmuseets samlingsdirektør Stina Högkvist, Nasjonalmuseets direktør Karin Hindsbo og Kathrine Fredriksen. Foto: Morten Qvale / Nasjonalmuseet Vis mer

Der skriver søstrene at de mener det er naturlig at det blir satt kritisk søkelys på avtalen.

- Men, vi opplever at debatten tillegger oss motiver og intensjoner vi ikke har, og at den fremstiller det pågående samarbeidet med Nasjonalmuseet på en feilaktig måte, skriver de i kronikken.

Dagbladet har vært i kontakt med Kathrine og Cecilie Fredriksens PR-rådgiver, som sier at de ikke ønsker å gi noen ytterligere kommentarer nå.

- Hedrer vår mamma

Kritikken har blant annet gått på at avtalen gir Fredriksen-søstrene, gjennom Fredriksen Family Art Company, faglig kontroll som museet burde hatt. I kronikken skriver de at de ønsker å gi museet full faglig frihet.

- Vi har ingen ønsker om å ta styring over museets virke, og har respekt for den museumsfaglige friheten og selvstendigheten et museum skal ha, skriver de.

Kathrine og Cecilie Fredriksen understreker at kunst er en lidenskap for dem.

- For oss handler dette om å hedre vår mamma, som selv var en ivrig kunstsamler. Kunstinteressen er vår morsarv, og det å få muligheten til å utvikle en samling som skal vises frem i Norge i hennes minne, er vår drivkraft, heter det i kronikken.

- Burde ikke vært undertegnet

Tidligere i dag gikk to tunge museumsfaglige aktører ut med ramsalt kritikk av samarbeidet: «Avtalen burde ikke vært undertegnet» skriver styreleder Kathrin Pabst i Norsk ICOM og generalsekretær Liv Ramskjær i Norges museumsforbund, i en kronikk på NRK Ytring.

Nasjonalmuseet bør reforhandle avtalen, sier styreleder Kathrin Pabst i Norsk ICOM til Dagbladet.

ICOM er en verdensomspennende institusjon for museer og museumsansatte, med rundt 40 000 medlemmer i 140 land.

- Kan ikke kjøpes

Pabst sitt råd til Nasjonalmuseet er enkelt:

- Ta en ny runde med Fredriksen-søstrene og forsøk å få på plass en avtale som sikrer den faglige friheten i større grad. Dette handler om verdier. Faglig integritet kan ikke kjøpes, sier Pabst, som har en doktorgrad i museumsetikk.

KRITISK: Kathrin Pabst. Foto: Mona Hauglid
KRITISK: Kathrin Pabst. Foto: Mona Hauglid Vis mer

Som styreleder for Norsk ICOM mener Pabst at samarbeidet står i fare for å svekke Nasjonalmuseets integritet, og gjør at museumsbesøkende kan få mindre tillit til museet.

I ytterste konsekvens kan brudd på regelverket føre til at et museum blir ekskludert fra ICOM, men veien dit er lang, ifølge Pabst. Sammen med Ramskjær har hun nå tatt kontakt med ICOMs hovedkvarter i Paris for en vurdering av avtalen.

- Mangler sidestykke

«Slik vi leser avtalen, har en privat aktør kjøpt seg tilgang til et offentlig museum i et omfang som mangler sidestykke i norsk kunsthistorie» skriver de i kronikken.

Pabst mener at avtalen gir Fredriksen-søstrene alt for stor innflytelse.

- Her får pengesterke samarbeidspartnere, men som ikke kan det museumsfaglige, mene for mye om det som bør være forbeholdt profesjonelle, sier Pabst.

- Er det ikke positivt at private kan bidra slik at flere får se god kunst?

- Jo, det er viktig og bra for museer og er absolutt ønskelig. Men det finnes en grense for hva private skal ha innflytelse over, og vi mener at grensen er nådd i dette tilfellet, sier Pabst.

Pabst og Ramskjær skriver i kronikken at Fredriksen-søstrene kan mene noe om hvor verkene skal henge, ordlyden i tekster som skal medfølge verkene, hvem som skal jobbe med samlingen og også være med på å utforme forskningsprogrammet som skal være knyttet til samlingen.

- I det øyeblikket et museum må redegjøre for disse faglige grepene overfor en privat investor, mener jeg det har gått for langt. Da gir du fra deg noe som du alene har fagkunnskap om, og det bør du har kontroll på, sier Pabst.

Sitter igjen med svarteper

I Nasjonalmuseets offisielle faktaark står det at Nasjonalmuseet har «det siste ordet mht. om et verk innlemmes i samlingen og stilles ut».

Men Pabst peker på at Fredriksen-søstrene kan trekke kunstverker fra samlingen med et års varsel, noe som i museumsfaglig verden er forholdsvis kort tid. De har også rett til å trekke inntil tjue prosent av alle verkene i løpet av et kalenderår, og si opp hele avtalen med to års virkning.

- Slik kan ha alvorlige konsekvenser for et museum som har planlagt en utstilling lang tid i forveien. Hvis søstrene ikke er fornøyde, kan det ha konsekvenser som kan ramme museet, sier Pabst.

Hun mener at Nasjonalmuseet risikerer å sitte igjen med svarteper hvis søstrene velger å ikke fortsette etter avtalens opphør om ti år.

- I ti år vil museet stille sin spisskompetanse til disposisjon for å gi råd om hvilke verk som skal kjøpes inn, og så behandle dem slik de gjør med sine egne. Verdien på søstrenes samling vil kunne stige betraktelig. Museet bør få mer igjen enn de tilsynelatende får ifølge nåværende avtale, nå ser det ut som om det er for lite likevekt, sier hun.

- Nasjonalmuseet bestemmer

Nasjonalmuseets direktør Karin Hinsbo er ikke tilgjengelig for kommentar, men henviser til svar i form av en kronikk på NRK Ytring.

Under tittelen «Dom i kronikkform» skriver hun at både Nasjonalmuseet og Fredriksen hele tiden har «vært tydelige på ambisjonen om et langsiktig og godt samarbeid, men også hvor skillelinjene i samarbeidet går.»

REAGERER PÅ KRITIKKEN: Nasjonalmuseets direktør Karin Hindsbo, her avbildet i glasshallen i det nye Nasjonalmuseet på Vestbanetomten i 2018. Foto: NTB scanpix
REAGERER PÅ KRITIKKEN: Nasjonalmuseets direktør Karin Hindsbo, her avbildet i glasshallen i det nye Nasjonalmuseet på Vestbanetomten i 2018. Foto: NTB scanpix Vis mer

- Det er Nasjonalmuseet alene som bestemmer hva som skal stilles ut i museet, og hvordan. Fredriksen har ikke kontroll eller innflytelse over hvem som skal jobbe med samlingen, hva som skal forskes på eller hvem som skal ansettes i museet, skriver Hindsbo.

Hun understreker at Nasjonalmuseet tok utgangspunkt i ICOMS retningslinjer da man utarbeidet et etisk regelverk for arbeid med sponsorer og samarbeidspartnere i 2015.

- Det har ligget til grunn da man i 2016 begynte å jobbe med denne avtalen, og vil naturligvis gjøre det når samarbeidet skal gjennomføres i praksis, skriver Hindsbo.