SYKKELSTATISTIKK: Aftenposten villeder når de skriver at vi sykler mindre enn før, skriver Doremus Schafer. Foto: NTB scanpix
SYKKELSTATISTIKK: Aftenposten villeder når de skriver at vi sykler mindre enn før, skriver Doremus Schafer. Foto: NTB scanpixVis mer

Mediekritikk:

Slik sykler du mindre ved å sykle mer

Aftenposten gir et svært fortegnet bilde av folks sykkelbruk, ved å fokusere ensidig på antall enkeltreiser og ikke på hvor langt man sykler.

Meninger

«Vi syklet mye mer i 1992 enn i dag» kunne Aftenposten fortelle sine lesere på fredag, både på papir og nett - men kun de som leste hele nettartikkelen nøye hadde sjansen til å oppdage at denne konklusjonen bygget på én bestemt, snever og unaturlig lesning av statistikken, og at den langt mer naturlige tolkningen er at vi sykler nesten dobbelt så mye nå som det vi gjorde i 1992.

Spaltist

Doremus Schafer

er en mediekritisk spaltist og blogger. Han skriver under pseudonym for Dagbladet og Manifest Tidsskrift med støtte fra Fritt Ord, og blogger på doremusnor.wordpress.com.

Siste publiserte innlegg

Artikkelen bygger på Vegvesenets ferske rapbygger port «Nasjonalt Sykkelregnskap 2016» (som til tross for navnet, i stor grad på tall fra 2013/2014), og gjentar i ingressen at «Vi sykler mye mindre enn i 1992».

Papirleserne fortelles derimot ingenting om at hele den omtalte nedgangen foregikk i løpet av 90-tallet, og at andelen har ligget flatt siden 2001. I nettversjonen har man inkludert en graf som viser denne utviklingen - men der har man til gjengjeld kuttet bort hele bunnen av grafen, slik at fallet fremstår som langt mer dramatisk enn det faktisk er.

Teksten i artikkelen forteller oss at sykkelregnskapet «viser at nordmenn langt oftere brukte sykkel i 1992 enn i dag. I 1992 utgjorde andelen reiser med sykkel 6,5 prosent. I dag ligger den på noe over 4,5 prosent.»

Her har man altså gjort en unnselig men vesentlig endring fra overskriftens 'vi syklet mer i 1992' til 'vi syklet oftere i 1992'. Statistikken som Aftenposten fokuserer på, teller nemlig bare hvor mange enkeltreiser man foretar med sykkel - og bare hvor stor andel dette utgjør av det totale antallet enkeltreiser i.l.a. ett år.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det åpenbare og umiddelbare spørsmålet blir dermed om sykkelandelen har falt på grunn av færre sykkelreiser - eller bare fordi det er blitt flere enkeltreiser med andre transportmidler. Dette nevner ikke Aftenposten-artikkelen noe om - men rapportene viser at det totale antallet reiser har ligget nesten flatt siden 1992, slik at det blir gyldig å bruke andelen som mål på hvor ofte folk sykler.

Men disse tallene ser fortsatt bare på hvor ofte man foretar en sykkelreise - ikke hvor langt (eller hvor lenge) man sykler i løpet av ett år. Først langt ute i Aftenposten-artikkelen, nevnes det (nærmest i en bisetning) at «Det er også positivt at vi sykler vesentlig lengre enn i 1992, når vi først sykler».

Kun i nettutgaven blir man vist et søylediagram som viser at den gjennomsnittlige lengden på hver sykkelreise har doblet seg siden 1992. Dette betyr at selv om antall enkeltreiser har gått litt ned, så har den totale reiselengden på sykkel (altså hvor langt folk faktisk sykler i løpet av ett år) økt med nesten 50% siden 1992.

Samtidig har lengden på andre reiser økt omtrent like mye i samme periode, slik at syklingens andel av total reiselengde ligger på samme nivå i 2014 som i 1992. Men dette er fortsatt et ganske annet bilde enn den nedgangen som Aftenposten beskriver (og sykkelandelen av reiselengde har gått vesentlig opp det siste tiåret, etter å ha falt tilsvarende i løpet av 90-tallet).

Så er det riktig at Vegvesenet og TØI fokuserer på andel av enkeltreiser, og at det er denne andelen som har blitt brukt som måltall i gjentatte Nasjonale Transportplaner. Man kan diskutere hvor fornuftig og hensiktmessig dette er som et ensidig mål på folks sykkelbruk, men det gir uansett Aftenposten en viss dekning for deres valg om å fokusere på dette tallet.

Men selv om man velger «andel av enkeltreiser» som primær-vinkling, så burde man likevel klare å nevne den høyst positive utviklingen i tilbakelagte kilometer på sykkel i mer enn én bortgjemt setning. Og man må i det minste klare å forklare leserne hva det fremhevede tallet egentlig måler. Uansett om man (høyst tvilsomt, etter min klare mening) skulle mene at formuleringene «vi sykler mindre nå» / «vi syklet mer før» ikke er formelt uriktige, så er det i hvert fall hevet over tvil at de er særdeles egnet til å misforstås.

Denne misforståelsen forsterkes også av resten av artikkelen - f.eks. når den statistiske nedgangen konstrasteres mot en tilfeldig forbipasserende Oslo-syklist som «mener likevel at hun treffer på flere syklister i byen.» Hvor mange syklister hun «treffer på» i sin hverdag, avhenger åpenbart av hvor langt folk sykler og ikke hvor mange små enkeltturer de foretar - og hennes opplevelse er dermed helt i overenstemmelse med statistikken, ikke i motstrid slik Aftenposten fremstiller det.

Og når P4 skal gjengi Aftenpostens oppslag, skjer det selvsagt med den samme villedende vinklingen om at «nordmenn] sykler mindre nå enn i 1992» - uten at økningen i reiselengde nevnes i det hele tatt.

For å illustrere det totalt misvisende ved vinklingen, kan vi tenke oss en husholdning (eller en bedrift) som bestemmer seg for å innføre én eller to «kjøttfrie dager» i uken. Siden antall måltider forblir det samme, fører dette til at andelen måltider som inneholder kjøtt går ned. Men samtidig kan vi tenke oss at de andre måltidene blir mer kjøttdominerte (eller at folk bare forsyner seg med større porsjoner de gangene det står kjøtt på menyen) - slik at man i sum ender opp med å spise mere kjøtt enn man gjorde tidligere.

Det ville da være helt absurd hvis familien/bedriftsledelsen skrøt av «Vi spiser nå mindre kjøtt enn i fjor!», dersom realiteten er at man spiser færre enkeltmåltider med kjøtt, men at det totale kjøttforbruket har gått opp.

En lengre og mer detaljert versjon av artikkelen er publisert på forfatterens blogg.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook