Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Klimakur 2030:

Slik tar du klimadietten 2030

Ta vekk det største kjøttstykket fra tallerkenen til Trygve Slagsvold Vedum.

Tegning: Finn Graff
Tegning: Finn Graff Vis mer
Kommentar

Gårsdagen kan vise seg å ha vært årets viktigste dag for klimaet.

Det var en gang i tida hvor presentasjoner som dette - med detaljerte, tekniske beskrivelser av hvordan vi kan kutte klimautslipp i hele samfunnet, ble klassifisert på linje med innsovningstabletter. Navnet - «Klimakur 2030» - kan fortsatt framkalle gjesp.

Det var likevel lite søvndyssende preg over forsamlingen som var stimlet sammen til den fulltegnede frokostpresentasjonen i den største møtesalen på Sentralen i Oslo i går. Alt som kunne krype og gå av organisasjonsfolk var som vanlig tilstede, men nå var også alle politikerne der. Og journalistene. Og de store tv-kameraene. Og Jon Georg Dale (Frp) foran de store tv-kameraene, før presentasjonen i det hele tatt var i gang.

Noe har skjedd, eller kanskje aller viktigst med tanke på oppmøtet: Noe er i ferd med å skje - og alles oppmerksomhet er rettet mot hvordan, og ikke minst hvem som kommer til å bli påvirket av dette.

Klimakur 2030 er et rapport bestilt av regjeringen, levert av Miljødirektoratet og en rekke andre etater, som skal danne det faglige grunnlaget for regjeringens plan for klimakutt fram mot 2030. Den planen skal legges fram for Stortinget seinere i år, og trenger et flertall.

Det blir ikke lett.

Kuttene det her er snakk om, skal komme i det som kalles for «ikke-kvotepliktig sektor» - landbruk, veitrafikk, bygg og anlegg, avfall osv. De to første kategoriene er de mest politisk kontroversielle - og de som må ta de største kuttene.

Det kommer til å bli bråk, det kommer til å bli kjøttkrangel og bompengebråk og elektrifiseringsspetakkel. Og vi slipper ikke unna.

Vi bør selvsagt kutte utslipp for egen del, men i tillegg har Norge forpliktet seg til å kutte 40 prosent av utslippene innen disse sektorene før 2030. Som gode misbrukere skal vi følge en gradvis nedtrappingsplan hvert år fra og med neste år. Hvis vi ikke klarer det, vil vi kunne få bot fra EU hvert eneste år fram mot 2030. Det vil bli både dyrt - og pinlig.

Siden 2021 ligger faretruende nær i tid, haster det med å komme igang med arbeidet. Partiene som skal styre dette, enten borgerlig eller rødgrønt gjennom 2020-tallet, vil få det vanskeligere dersom planene havarerer i et politisk forlis på Stortinget. Det kan fort skje. For hva betyr denne planen, rent praktisk?

Rapporten fra Klimakur 2030 har delt opp de ulike tiltakene i tre kostnadskategorier. De som vil koste under 500 kroner per kuttet tonn med CO2, de som vil koste mellom 500 og 1000 kroner, og de som vil kutte over 1500 kroner.

De desidert største, og de aller billigste kuttene innenfor jordbruket, vil være å få folk til å spise midre rødt kjøtt og over til å spise mer plantebasert kost og fisk.

Det skal sies: Dette regnestykket tar ikke opp i seg alt. Mindre rødt kjøtt betyr at mindre jordbruksareal vil bli benyttet, og fare for arbeidsplasser og bosetting, ifølge presentasjonen på Sentralen i går. Det kan likevel også bety større muligheter for utvikling av andre deler av landbruket, godt beskrevet i rapporten.

Som vi kan forstå, her ligger det politisk sprengstoff - krutt, som kan kan sprenges i Stortinget.

Med Frp ute av regjering må Frp lokkes med på laget i stortingssalen. De har selvsagt behov for å markere egen politikk - særlig på dette området. Jon Georg Dale personifiserer dette bra som tidligere landbruksminister, samferdselsminister - og nå energi- og miljøpolitisk talsmann på Stortinget.

Samtidig, på den andre siden av midtstreken, sitter Arbeiderpartiet i akkurat samme klemme som dagens regjering. Hvis Jonas Gahr Støre vinner valget neste år, er han avhengig av støtte fra et parti som trolig vil være sterkt imot mye av det som foreslås i klimakuren. Senterpartiet er kjøttkakepartiet framfor noe.

Det beste ville være om alle ble med på laget. Løsningen som regjeringen legger fram for Stortinget bør ikke legge opp til politisk splittelse. Hvis Frp likevel vender tommelen ned overfor regjeringen, har Ap all interesse av å trå støttende til. Da er grunnlaget lagt, selv om Ap må bli enige med Senterpartiet etter valget neste år. Det vil være vanskeligere for Senterpartiet å demontere klimapolitikk og grunnlaget for avtalen i ettertid, enn å gjøre seg vrien i forhandlinger hvor alt er på bordet.

Det kan bli litt glefsing, men det vil være lurt å ta det største kjøttstykket vekk fra tallerkenen så fort som mulig.