Anmeldelse: «Kamel»

Slik temmer du en kamel

Norsk familiedokumentar om kulturforskjeller i Norge og i Mongolia.

KAMELTEMMING: Store kulturforskjeller med kameloppdragelse i Norge og i Mongolia. Vis mer

«Kamel»

4 1 6

Familiefilm/dokumentar

Regi:

Karl Emil Rikardsen

Skuespillere:

Torarin, Svalin, Bor og Bestla

Premieredato:

15. februar 2019

Aldersgrense:

Alle

Orginaltittel:

«Kamel»

«Noen kameler må svelges underveis.»
Se alle anmeldelser

FILM: Mor, far og to barn flytter fra byen til Akkarfjord på Sørøya i Finnmark. Der er åpenbart fraflyttingen så omfattende at familien får kjøpt et hus for én – 1 – krone. På den lokale skolen går det 10 barn. Når dokumentarens to hovedpersoner, Torarin og Svalin, ønsker seg hest, foreslår den driftige faren at de skal få kameler i stedet. Det kan jo være næringspotensial i slikt?

To pukler

Karl Emil Rikardsens familiedokumentar «Kamel» forteller historien om verdens to nordligste kameler og deres forsøksvise tilpasning i arktisk natur. Bor og Bestla er baktriske kameler – sånne med to pukler – hentet fra en oppdretter i Sverige. De første bildene viser tyggende kameler, akkompagnert av strupesang, mot norske fjord og fjell. «Gulrøtter er bra. Det er sunt og veldig godt,» sier en ikke helt overbevist guttunge som er fortellerstemme gjennom hele filmen.

Kamelene biter; det er praktisk talt umulig å få noen grime eller seletøy på dem. Familien skjønner at kameler må temmes hvis man skal ri dem, og slikt er ikke gjort i en håndvending for amatører. Dermed går turen til Mongolia for å finne en egnet kameldriver.

Eksotisk

Man kan spørre seg hvilke bilder som er mest eksotiske her - baktriske kameler i bratt norsk vinterterreng, eller norske barn i jurter i Gobi-ørkenen der tusener av kameler kapprir over sanddynene. Kameldriveren Adiya lar seg overtale til et fire måneders engasjement i Nord-Norge, og dit kommer han med tolk og tradisjonsbundet kamelkunnskap.

Kulturkollisjonene lar ikke vente på seg. Kameler lar seg ikke lett overtale, og i Mongolia er folk vant til å bruke makt og pisk. De norske barna tar til tårene, det gjør nesten kameltemmeren også, som må ringe hjem til sin bestefar og spørre hva man må gjøre med en kamel som halter. Et slags kompromiss i kameltemmingen må inngås.

Hvor vellykket prosjektet er, framgår ikke helt av filmen. Den gir heller ingen tydelig angivelse over tiden det tar å temme en kamel. Og det er åpenbart at noen må svelges underveis.

.