Slik var Stiegs liv

Stieg Larsson ble krimkonge etter sin død. Dagbladet møtte faren Erland, broren Joakim og niesa Therese for å gå i forfatterens barndomsgater.

UMEÅ (Dagbladet): Det blir aldri mer enn de tre bøkene: «Menn som hater kvinner», «Jenta som lekte med ilden» og «Luftslottet som sprengtes». Stieg Larsson, som døde høsten 2004 kort tid før vi ble presentert for bøkenes hovedpersoner Michael Blomquist og Lisbeth Salander, hadde en synopsis klar på hele ti bøker.

Bråk og uvennskap

En fjerde bok er langt på vei ferdig, men vil aldri blitt gitt ut - til skuffelse for tusenvis av Larsson-avhengige.

- Vi er enige med Stiegs samboer, Eva Gabrielsson, om at den aldri skal gis ut. Det fins om lag 200 sider av det som skulle bli bok nummer fire. Men selv om to tredeler av boka er ferdig, blir den aldri sluttskrevet. Det blir som å sluttføre et maleri som Picasso aldri fikk malt ferdig, sier Stiegs lillebror Joakim (50).

Stieg Larsson var gjennom 32 år sammen med Eva Gabrielsson, men da han døde var det faren Erland og broren Joakim som arvet bokrettighetene. Dette har ført til en bitter konflikt mellom Gabrielsson og familien Larsson.

Hennes mange medieutspill har såret familien. De mener bildet av konflikten er langt mer nyansert enn det som er kommet fram.

- Eva er en del av familien. Vi har nærmet oss hverandre. Vi ønsker ikke bråk og uvennskap. Vi hadde et møte i januar sammen med våre advokater, og skal ha nye møter i løpet av våren. Vi må legge denne arvestriden bak oss. Eva vil ikke ha penger i gave fra oss, men hun ønsker å kontrollere Stiegs litterære verk, sier Joakim - som ikke legger skjul på at det skulle være mer enn nok til begge parter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dobbelt sjokk

PÅ GJENGRODDE STIER: Her vokste kriminalforfatter og journalist Stieg Larsson opp, før han som 23-åring flyttet til Stockholm. Niesa Therese, broren Joakim og faren Erland forteller for første gang om barndommen og oppveksten hans. Foto: NINA HANSEN
PÅ GJENGRODDE STIER: Her vokste kriminalforfatter og journalist Stieg Larsson opp, før han som 23-åring flyttet til Stockholm. Niesa Therese, broren Joakim og faren Erland forteller for første gang om barndommen og oppveksten hans. Foto: NINA HANSEN Vis mer

Familien Larsson har holdt en lav profil i mediene hjemme i Sverige. I tillegg til Dagbladet er det bare lokalavisa Norrbottens Kuriren som så vidt har fått snakke med dem.

- Vi vil ikke snakke stygt om Eva. Vi ønsker minst mulig støy rundt oss. Åra etter at Stieg døde har vært merkelige. Det første sjokket kom da vi fikk dødsbudskapet. En stund senere ringte de fra forlaget Norstedts og fortalte at vi satt på bokrettighetene og inntektene. Det var også et sjokk. Jeg hadde mistet en sønn og fått en tilgang til en mengde penger, forteller faren Erland Larsson (73).

Han er innstilt på å dele på arven. Stiegs hjertebarn, det antinazistiske magasinet Expo, har fått én million kroner. Og Stiegs samboer, Eva Gabrielsson, har overtatt leiligheten i Stockholm, samt fond og penger - til en samlet verdi av omtrent halvannen million kroner.

Kort, men hektisk liv

- Blir vi ikke enige nå, blir vi det aldri, sier han.

Det er kaldt og rått når Stiegs far Erland, broren Joakim og niesa Therese (23) plukker oss opp på flyplassen i Umeå. De framstår som tre ordinære representanter fra «folkhemmet» Sverige. Ujålete mennesker langt fra hippe Stockholm, vanlige arbeidere og sosialdemokrater. Erland foreslår en kopp kaffe på en landsens veikro - sammen med langtransportsjåførene.

Til lukten av sild, pytt-i-panne og egg & bacon åpner familien seg gradvis og begynner å snakke om Stieg Larsson liv - et liv som ble altfor kort, men levd av et menneske som fikk utrettet og opplevd mer enn det de fleste av oss.

Hos besteforeldrene

- Stieg ble født seinsommeren 1954. Vivianne og jeg var begge 19 år. Jeg arbeidet på Rönnskär, smelteverket her oppe, men ble arsenikkforgiftet og måtte slutte da Stieg bare var noen uker gammel. Vi flyttet til Stockholm, men også den gang var det dyrt å bo, og vi fikk ikke noe fast sted å være.

Stiegs foreldre bestemte seg for å be guttens besteforeldre, Severin og Tekla, om ta hånd om sønnen en stund. De bodde i Skelleftehamn, 13 mil nord for Umeå.

- De tok til seg Stieg som om han var deres egen sønn. Det var en tøff tid. Vi hadde lite penger.

Stieg ble boende hos besteforeldrene til bestefaren døde i 1962, da flyttet han tilbake til foreldrene som i mellomtida hadde bosatt seg i Umeå. Til tross for at Stieg vokste opp mange mil fra foreldrene, besøkte de ham ofte.

- Det gikk jo buss. En gang syklet jeg også, og Stieg besøkte oss, sier faren.

Joakim husker også de mange besøkene.

- Stieg var alltid vært min store helt. Jeg forgudet ham som barn, sier han.

Far og sønn forteller om et nært og varmt familieforhold som eksisterte helt til han døde. Stieg reiste rundt i landet og foreleste om nazismen og høyreekstremister, og hvis han var i nærheten, overnattet han hos faren eller broren.

Politiske engasjert

Stieg Larsson blir beskrevet som en nysgjerrig, ærlig, samvittighetsfull, glad, ironisk, optimistisk og kunnskapsrik gutt, men han kunne også være rampete, som gutter flest.

Faren vil ikke beskrive Stieg i voksen alder som snill, han bruker ordet «vennlig». Men mot sine motstandere og fiender var han nådeløs.

Og når han entret en talerstol, viste han sine talegaver og karismatiske evner.

Stieg vokste opp i et politisk miljø.

Besteforeldrene var politisk interesserte, mens foreldrene hadde flere politiske verv.

Erland betrakter seg i dag som sosialdemokrat, men at Stieg var alt man kan tenke seg på venstresiden, maoist, trotskist og leninist - engasjerte seg på 60- og 70-tallet i vietnamkrigen og sultkatastrofen i Biafra, blant annet.

- Det var alltid politiske diskusjoner i huset, forteller faren.

- Her kommer jeg!

Stieg kom til Umeå som åtteåring og begynte på Haga skole.

- Stieg var glad i å skrive. Jeg oppfordret alltid guttene til å lese. Stieg ga tidlig ut fanziner, som han skrev på stensilerte ark. Han var veldig interessert i fantasy- og krimlitteratur. Han var elleve år da han skrev sin første kriminalgåte - påvirket av guttekrimsjangeren. Jeg leste og moret meg. Hand- lingen var lagt til Amerika, men jeg gjenkjente hver eneste stein han beskrev. Det var som å se et kart over nabolaget, sier faren.

Stieg skulle sette varige spor etter seg. En furu i Hagmarksvägen har et dypt hull i stammen. Broren forteller at Stieg karvet ut hullet med en kniv, noe som påførte treet varig skade - men det står der ennå.

Stieg var opptatt av astronomi. Foreldrene kjøpte en stjernekikkert til ham, og faren viser oss notatbøker der guttungen har nedtegnet forskjellige stjerners posisjon på himmelen. Han hadde også en kort karriere som trommeslager i en jazztrio tidlig i tenåra, men det var ikke den støyen som nesten tok livet av familien Larsson.

- Stieg fikk en skrivemaskin, og den fulgte ham i mange år - til den falt sammen. Den knitret og smalt som en mitraljøse til alle døgnets tider, minnes faren.

Da Stieg Larsson mange år seinere skrev kontrakt med forlaget Norstedts for å gi ut krimserien om Michael Blomqvist, sa han til faren: «Sleng deg i veggen, Mankell. Her kommer jeg».

Naziekspert

Joakims datter, Therese, har mange gode minner om onkel Stieg.

- Vi hadde mest kontakt på e-post, men vi snakket også i telefon. Han kunne skrive lange brev, nesten noveller. Han tok ungdommen på alvor, sier hun.

Joakim forteller at han besøkte Stieg seint en kveld i Expo-redaksjonen. Da kunne han plutselig stoppe all samtale for å svare på e-post fra en tenåring som holdt på med en skoleoppgave om nazisme.

- Han var så entusiastisk.

Stieg Larsson var en Europas fremste eksperter på nazisme og høyreekstremisme. Han holdt foredrag for politiet i inn- og utland. Til og med Scotland Yard benyttet seg av hans ekspertise. Han jobbet som journalist og redaktør hele sitt voksne liv. Det plaget ham litt at han aldri hadde noen høyskole- eller universitetsutdannelse, som de fleste av sine venner. Faren viser oss et brev fra 1972 - avslaget fra Journalisthøyskolen i Stockholm. Likevel ble han en av Sveriges viktigste journalister.

Mye død

Erland inviterer barn, barnebarn og Dagbladet med hjem på kaffe og kaker etter at vi har vandret rundt på gjengrodde stier og gått i Stiegs fotspor. Vi er frosne og trenger litt varme. Gun, Erlands samboer, tar imot oss. Stiegs mor og Erlands kone døde i 1991. Det har vært mye død i familien. I fjor døde Joakims barndomskjæreste og kone av kreft, bare 48 år gammel. Tre måneder senere døde også Majs søster av kreft. Det var et massivt hjerteinfarkt som tok livet av Stieg Larsson.

- Det var livsstilen som tok livet av Stieg. Han arbeidet seg i hjel. Tok ikke vare på seg selv. Han levde på kaffe, røyk og pizza. Se hva Lisbeth Salander spiser i bøkene. Det har hun fram ham, sier far og bror.