KOMMER MED RÅD: Knut Olav Åmås, her med kulturminister Linda Hofstad Helleland (H), leder Mediemangfoldsutvalget. I dag la utvalget fram sin rapport, der de staker ut hva de mener bør være kursen for mediepolitikken i framtida. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix
KOMMER MED RÅD: Knut Olav Åmås, her med kulturminister Linda Hofstad Helleland (H), leder Mediemangfoldsutvalget. I dag la utvalget fram sin rapport, der de staker ut hva de mener bør være kursen for mediepolitikken i framtida. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpixVis mer

Slik vil de endre Medie-Norge: Vil frita mediene arbeidsgiveravgiften

Mediemangfoldsutvalget foreslår å gi nyhetsmedier et tidsbegrenset fritak fra arbeidsgiveravgiften og at NRK skal eies av en stiftelse. 

(Dagbladet): I dag la Mediemangfoldsutvalget fram sin rapport, hvor de har utredet hvilke mål staten skal ha for mediemangfoldet og hvordan statlige midler kan benyttes.

Dette er hovedpunktene:

  • Momsfritaket blir utvidet til alle nyhets- og aktualitetsmedium og salg av enkeltartikler.
  • Et tidsbegrenset fritak fra arbeidsgiveravgift for nyhetsbaserte norske medieselskap.
  • Produksjonstilskuddet til nyhetsmedium blir videreført, men med flere justeringer.
  • Lokale medium mottar et minstetilskudd på 750 000 kroner. Nordnorske aviser får et minstetilskudd på 1 295 000 kroner.
  • Tilskuddsatsen for nummertoaviser i storbyene, det vil si ikke riksdekkende meningsbærende aviser, blir erstattet av satsen for lokale nummertomedium. Denne endringen blir faset inn over fire år.

Dagbladet og Aller har også tidligere tatt til orde for et fritak for arbeidsgiveravgift i mediebransjen. Nå følger Mediemangfoldsutvalget opp dette forslaget.

Nye tilskuddsordninger

I tillegg foreslår utvalget tre nye tilskuddsordninger: En til innovasjonsprosjekt for nyhetsmedium på 30 millioner koner per år, en som skal stimulere samfunnsviktig journalistikk på 20 millioner kroner per år, og en for nyhetsmedium som er gratis for brukerne på 20 millioner kroner hvert år.

- Utvalget ber norske politikere om å endre mediepolitikken og oppgradere ambisjonene med de offentlige ordningane så raskt som mulig, og med mye høyere tempo enn hittil. Det haster, sier Knut Olav Åmås, som har ledet Mediemangfoldsutvalget.

Til Dagbladet sier han at han mener tidsbegrenset fritak fra arbeidsgiveravgift kanskje er det viktigste tiltaket.

- Fordi det likebehandler alle medier, og kan ha stor innvirkning på redaksjonelle satsinger. Det er et veldig effektivt omstillings- og overgangstiltaki en periode hvor det er vanskeligere og vanskeligere å finansiere dem krevende journalistikken, sier Åmås.

MEDIEMANGFOLD: Kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) mener dette ikke kun er mediepolitikk, men også demokratipolitikk. Foto: Lise Åserud / NTB Scanpix Vis mer

- Vi mener hvert enkelt forlag alvorlig og ønsker at hvert forslag blir realisert, men nå er det opp til politikerne å vurdere hva som bør virkeliggjøres, legger han til.

Kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) understreker at dette handler om demokratipolitikk.

- Så jeg er glad for at dette er mye av utgangspunktet for arbeidet vi nå skal gå videre på. Et mediemangfold er viktig for å sikre reell ytringsfrihet, sier Helleland.

- Lite fantasifulle i finansiering

Hun vil foreløpig ikke svare på hvilke av forslagene hun ønsker å prioritere, eller hvor mye penger man er villig til å bruke på disse tiltakene.

- Nå skal jeg gå grundig gjennom utredningen. Det blir også ikke minst interessant med høringsrunden . Til syvende og sist er det min oppgave å gjøre en prioritering av hva jeg mener vil sikre at flest mulig får best mulige forutsetninger i tiden framover, sier hun til Dagbladet.

Hun mener utvalget har vært konkrete i sine forslag, men legger til at de ikke har vært veldig fantasifulle i inndekningen og finansieringen.

- Det påpeker jo utvalget selv også. De sier at det beste hadde vært om mediene var selvfinansierende. Her ber man jo om at staten går inn, og jeg ser jo at det er en overgangsperiode de foreslår. Nå er det også første gang en regjering sier at vi vil betale for en kommersiell allmennkringkaster, og det er fordi man ser at det er nødvendig for å sikre mediemangfold, den offentlige samtalen og demokratiet, sier Helleland.

Husstandsavgift

Blant temaene som tas opp i rapporten er også ny NRK-avgift, skattlegging av aktører som Facebook og Google, og hvordan støtte til en kommersiell allmennkringkaster kan finansieres.

Åmås forklarer at de mener det er viktig at den nye finansieringsmodellen ivaretar NRKs uavhengighet, at innkrevingsformen har legitimitet, at det er en framtidsretta modell og har en viss sosial profil. De mener at husstandsavgift eller en apparatnøytral avgift er det beste.

En husstandsavgift vil si at hver husstand betaler medieavgift, mens en apparatnøyral avgift er en avgift på alle apparat som gjør det mulig å konsumere NRKs innhold.

Leverte delutredning

I oktober leverte Mediemangfoldsutvalget også en delrapport, med anbefalinger for om, og hvordan, en kommersiell norsk allmennkringkaster, for øyeblikket i praksis mediehuset TV 2, skal støttes av staten i framtida. Da åpnet utvalget for at kommersielle aktører skal kunne kompenseres for såkale allmennkringkastingstjenester som nyheter, aktualitet og annet innhold som ikke produseres for ren kommersiell verdi.

Utvalget foreslår også at man av prinsipielle grunner overfører statens eierskap av NRK til en stiftelse. Knut Olav Åmås, som har ledet utvalget sier grunnen er at de ønsker å være føre var, dersom samfunnsklimaet spisser seg til i Norge.

- Hvis vi skulle få politikere som ønsker å styre og kontrollere NRK, kan en stiftelse være et forsvar og hindre direkte politisk styring. Dette er ikke et problem i dag, men det er et vern, sier han til Dagbladet.

Ny NRK-finansiering

Før jul la kulturminister Linda Hofstad Helleland fram stortingsmeldingen om framtidig finansiering av NRK. Hun opplyste at NRK-lisensen skrotes, og byttes ut med en såkalt medieavgift.

Medieavgiften kan enten bli en husstandsavgift, en øremerket skatt etter finsk modell, eller øremerket skatt per person der lav inntekt eller andre kriterier vil kunne gi fritak. I stortingsmeldingen står det også at når man har utredet hver av modellene, skal de vurderes opp mot en ordning med ordinær finansiering over statsbudsjettet