HØSTENS STORE HIT: Duetten «The Drought of ‘18», først framført av Sigrid og Sivert Høyem under Øyafestivalen, blir høstens store radioslager, spår Tuftebarten. Foto: Øyvind Rønning
HØSTENS STORE HIT: Duetten «The Drought of ‘18», først framført av Sigrid og Sivert Høyem under Øyafestivalen, blir høstens store radioslager, spår Tuftebarten. Foto: Øyvind RønningVis mer

Slik vil tørken ramme kultur-Norge

Tørken stjeler showet.

Meninger

Tørken i Sør-Norge er historisk. Det har aldri vært varmere, og det har sjeldent falt mindre regn. Man trenger ikke å lese mange sidene i Bondebladet for å skjønne at det er krise i primærnæringen. Bøndene fortviler og husdyra lever med kniven på strupen. Ja, selv folk i sekundær- og tertiærnæringene synes gule plener og brennende sol kan bli for mye av det gode.

Spaltist

Tuftebarten .

Anonymt twitter-fenomen, som boltrer seg i langtekst hos Dagbladet. Har blant annet spådd at Rosenborg rykker ned i Adecco-ligaen og at Donald Trump får Nobels Fredspris i 2017.

Det er på tide å innse at kulturhøsten 2018 også kommer til å preges av tørken. For det er ingenting som tiltaler rockere og poeter mer enn naturens luner. Flommer, skred og regn har inspirert mang en hitlåt gjennom tidene, men kan ikke måle seg med ideen om Den Store Tørken.

Det lukter av americana og støvete cowboyfilmer, av John Steinbecks romaner og Gram Parsons blomstrede dress. Og nå kommer Den Store Tørken rett i fanget på hele kultur-Norge. Jeg tror de neste månedene vil utspille seg omtrent slik:

Det hele starter på Øyafestivalen tidlig i august. Helt uanmeldt dukker popartisten Sigrid opp på hovedscenen med Sivert Høyem på slep og fremfører den nyskrevne duetten «The Drought of ‘18». Publikum er lamslått. De musikalske likhetene med Nick Cave og Kylie Minogues nittitalls-ballade «Where The Wild Roses Grow» er ikke til å overse, men dette hindrer ikke «The Drought of ‘18» i å bli høstens store radioslager.

Og det er bare starten. Ikke lenge etter slipper Kari Bremnes albumet «Sprukken jord» – et temaalbum med tekster var basert på bondefortellinger om tørken i Nord-Norge i 1953. Platen gis ut på Kirkelig Kulturverksted, som allerede er i gang med et annet studioprosjekt – «Åkre som ikke gror» – en samleplate med folkemusikkartister fra Etiopia, Mali, Australia og andre tørkerammede land.

Forlagsstanden vil ikke være noe dårligere, og Samlaget er raskest til å kaste seg rundt ved å gi ut boksingelen «Då skyene forsvann» av Olaug Nilsen. I Grieghallen innbyr Bergen Filharmoniske Orkester til helkveldforestillingen «Tørketid» med et program som spenner fra Benjamin Boones «A Drought Symphony» til Debussys «La Mer».

Hvor enn man ferdes i kultur-Norge er tørken på alles lepper. Det er nesten så Den Norske Opera slår seg på brystet med sin apropos-opera om mangelen på regn, hadde det ikke vært for at komponisten ironisk nok var inne i en skrivetørke.

Men alle disse framstøtene har til felles at de beskriver tørken sett gjennom hornbrillene til kultur-eliten i de store byene. Ute på landsbygda begynner det å murre. Fotoutstillinger med eksperimentelle ørkenmotiver og tv-aksjoner om klimaflyktninger i Sahel overser at tørken faktisk rammer oss selv. Bøndene må slakte ned buskapen og sette en lang rød strek over årets avling.

Men litt uti oktober slår bygde-Norge tilbake. «The Droughtof ‘18» har holdt Sigrid og Sivert Høyem øverst på listene i månedsvis, men blir nå forbigått av selveste Hellbillies.

Det er umulig å mislike det sørgmodige fengende refrenget i singelen «Kalvane», som runger i alle landets festlokaler og radiokanaler: Noko e gale når fossane e tomme, og kalvaneslaktas før summar’n e omme.