Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Slinger i valsen

Skjønnheten og udyret. I ett.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

CD: Ærlighet varer som kjent lengst, og Tvedestrand-jenta Jenny Hval ønsker åpenbart å ta den helt ut. Debutskiva «To Sing You Apple Trees» er så selvutleverende at det går på bluferdigheten løs. Noen steder er det påtrengende mye kropp, men akkurat når man tenker at man slett ikke orker mer, slår Jenny gjerne til med en uforutsett musikalsk vri. Det ender med at man blir sittende og sparke seg selv på leggen: hvordan kunne jeg i det hele tatt tenke på å slå av dette her? Det er jo noe av det mest fascinerende som har skjedd i norsk musikkliv på mange år!

Surt

Det er nettopp spennet mellom skjønnhet og ubehag som gjør at albumet er blitt bra. Og det merkes allerede i introen. «You Were In This Wave» er helt Brian- Eno-møter-Brødrene Løvehjerte , rolig, flytende og sukkersøt. Men akkurat når det blir i overkant harmonisk, slingrer det i valsen. Det er surt et lite sekund, før det retter seg opp igjen. Slik er det gjennom hele albumet. Lytteropplevelsen veksler mellom irritasjon og fascinasjon, en slags forkvaklet og overseksualisert urbanfolk og sakral og gitarklimprende drømmepop.

Skingrende

Jenny alternerer mellom å synge som Joni Mitchell, nasalskjøre Louise Rhodes fra Lamb og jodlegaukende Dolores O\'Riordan fra The Cranberries. Ja, det høres grusomt ut, men akkurat som de sursøte søstrene i freakfolkduoen CocoRosie, klarer hun å sno det hele til sin fordel. Skivas vakreste låt, «On Cherry Tree Song» , begynner også skingrende pianokjedelig, før den plutselig slår over nydelige vokalharmonier. «To Sing You Apple Trees» er blitt veldig hore/madonna. Men er det ikke strengt tatt det vi alle er?