BEVARINGSVERDIG?: Y-blokka, Høyblokka og G-blokka i Oslo. Utrederne som har jobbet med skisser for nye Regjeringskvartalet anbefaler å rive store deler, inkludert Høyblokka.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
BEVARINGSVERDIG?: Y-blokka, Høyblokka og G-blokka i Oslo. Utrederne som har jobbet med skisser for nye Regjeringskvartalet anbefaler å rive store deler, inkludert Høyblokka. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpixVis mer

Slipp arkitektene løs!

Skal en borgerlig regjering redde sosialdemokratiets høyborg fra tilintetgjørelse?

Kommentar

Én ting synes klart: Det meste av Norges regjeringsapparat skal igjen samles i området rundt Høyblokka. Ellers er det meste uavklart. Skal Erling Viksjøs uhensiktsmessige bygningsmasse rives, av sikkerhetsmessige og samfunnsøkonomiske hensyn, som det heter på utredningsnorsk? Eller skal disse modernistiske perlene bli stående, av kulturhistoriske, arkitektoniske, symbolske og samfunnsøkonomiske grunner, som det heter på riksantikvarisk? Hva med å rive Y-blokka og beholde Høyblokka?

I kveld avholdes folkemøte på DogA og det blir innledninger ved sylfersk statsråd Jan Tore Sanner, riksbevarer Jørn Holme og bygningsbiograf Hugo Lauritz Jenssen, som er Brage-nominert for den koksfargete «Høyblokken». Ingen avgjørelser vil bli tatt, men jommen er dette et spennende tema å diskutere. Er modernistiske betongmonstre virkelig verdt å bevare? Kan vi være så historieløse at vi jevner sosialdemokratiets viktigste symbol med jorda? Hvorfor skal vi bevare en grå, monoton mastodont som tok seg til rette på bøllete vis i ei rivningskåt etterkrigstid? Skal vi la det nyliberalistiske, oljesmurte Norge utradere alle minner om idealene landet ble bygget på, nøysomhet og fellesskap?

Og hva med kunsten? Vil «utlandet» le hånlig av oss hvis vi «river» Picasso? For ikke å nevne vårt nasjonale traume: Skal vi fullføre Behring Breiviks verk?

Det er fristende å si at selve kompleksiteten i debatten tilsier at man ikke bør foreta seg noe irreversibelt, men dét er samtidig et argument for bevaring. Skal vi overlate til den herskende smak i, la oss si, 2070 å avgjøre om Høyblokka er liv laga? Om femti års tid vil man muligens vurdere Erling Viksjøs arkitektur i samme lys som vi i dag betrakter Finansdepartementet. Ingen snakker om å rive Høyblokkas jugendnabo fra 1906, for den er jo pen! Smaken er flyktig. På 1950-tallet la man planer for å rive Grünerløkka og husrekkene langs Karl Johan.

Alt dette er spennende nok. Fordommer og argumenter spretter veggimellom, den allmenne bevissthet styrkes. For den som er opptatt av arkitektur og byutvikling, er det imidlertid tanken på framtida som får blodet til å bruse. Regjeringskvartalet vil snart bli åsted for en gedigen «showdown» mellom ledende arkitekter om hvem som kan komme opp med det beste forslaget.

Men først må noen skjære gjennom. Jeg har en fantasi om at regjeringen viser handlekraft: Vi bevarer Høyblokka, river Y-blokka og sånn er det med den saken. Det blir dyrt, uansett, men det blir spennende. La oss sette i gang, sier Jan Tore Sanner og får tilnavnet Gjennomførings-Jan.

Forslaget, som allerede er lansert i kronikkform av Kjetil Rolness, vil være et verdig kompromiss. Viljen til bevaring og behovet for fornyelse møtes i en høyere enhet, der sikkerhet, miljøkrav, historisk bevissthet, arkitektoniske kvaliteter og vektleggingen av det urbane samspill gjør oss alle stolte. Han må gjerne markere sin tilslutning på DogA i kveld, Jan Tore på framtidssporet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.