Én ting synes klart: Det meste av Norges regjeringsapparat skal igjen samles i området rundt Høyblokka. Ellers er det meste uavklart. Skal Erling Viksjøs uhensiktsmessige bygningsmasse rives, av sikkerhetsmessige og samfunnsøkonomiske hensyn, som det heter på utredningsnorsk? Eller skal disse modernistiske perlene bli stående, av kulturhistoriske, arkitektoniske, symbolske og samfunnsøkonomiske grunner, som det heter på riksantikvarisk? Hva med å rive Y-blokka og beholde Høyblokka?

I kveld avholdes folkemøte på DogA og det blir innledninger ved sylfersk statsråd Jan Tore Sanner, riksbevarer Jørn Holme og bygningsbiograf Hugo Lauritz Jenssen, som er Brage-nominert for den koksfargete «Høyblokken». Ingen avgjørelser vil bli tatt, men jommen er dette et spennende tema å diskutere. Er modernistiske betongmonstre virkelig verdt å bevare? Kan vi være så historieløse at vi jevner sosialdemokratiets viktigste symbol med jorda? Hvorfor skal vi bevare en grå, monoton mastodont som tok seg til rette på bøllete vis i ei rivningskåt etterkrigstid? Skal vi la det nyliberalistiske, oljesmurte Norge utradere alle minner om idealene landet ble bygget på, nøysomhet og fellesskap?