FORBILDET:  Litteraturhuset i Oslo har fått ti andre kommuner til å drømme om tilsvarende. «Det er bare å slå fast: Kulturhus lønner seg ikke», skriver Fossen. Foto: Steinar Buholm
FORBILDET: Litteraturhuset i Oslo har fått ti andre kommuner til å drømme om tilsvarende. «Det er bare å slå fast: Kulturhus lønner seg ikke», skriver Fossen. Foto: Steinar BuholmVis mer

Slipp bibliotekene fri!

Private aktører bør investere i folkebibliotekene framfor å kaste dem bort på litteraturhus.

Et litteraturhus lever på andres nåde. Jakten på penger vil alltid stå høyere på agendaen enn formateringen av innholdet. Hadde litteraturhusene bare vært privatfinansiert slik at kapitalistene blødde er det bare å si amen. Men sjansen for at tapsslukene ender opp på offentlige kulturbudsjetter er for stor.

Hvor kommer så denne «dillen» litteraturhus fra? De norske kommunene har i flere tiår klødd seg i hodet for å finne ut av hva de skal leve av etter at industrien flyttet. Ett av de nye politikkfeltene som har dukket opp som en respons er kultur som næring. I temaheftet «Tango for to» fra 2001 tok de syngende ministrene Grete Knutsen og Ellen Horn til orde for økt samrøre mellom kultur og næring siden økonomisk globalisering har transformert industrikultur til kulturindustri. I Soria Moria-erklæringen noen år seinere ble kulturbasert næringsutvikling trukket fram som bidragsyter til mer innovasjon i hele samfunnet.

Som sagt så gjort. Tre av ti norske kommuner bygger nå kulturhus i blind tro på at disse skal gjøre kommunene mer attraktive og fungere som en magnet på jobber, kreative innbyggere eller turister. Men det er bare å slå fast: Kulturhus lønner seg ikke.

Nå skal krefter i minst ti norske kommuner prøve seg på et enda smalere kultur som næring-konsept: Litteraturhus. Hvis man ikke klarer å få et kulturhus til å gå rundt - der de fleste ligger inn den rimelig sikre pengemaskinen kino - er det ingen grunn til at litteraturhusene skal gå rundt. Inntektskildene deres kommer i all hovedsak fra salutleie til arrangementer og kafédrift. Vi setter derfor en stor tykk strek over hele paradigmet kultur som næring.

Da er vi tilbake til start. Det skal være en offentlig oppgave å finansiere et bredt kulturtilbud til hele befolkningen. Et av de viktigste virkemidlene i så måte er folkebibliotekene. Det er paradoksalt at de egentlige litteraturhusene - bibliotekene, sultefôres på kommunale kulturbudsjetter, mens litteraturhusene får kastet private millioner etter seg.

Hva om disse smeltet sammen? Hvis bibliotekene fikk driften finansiert av det offentlige, mens private penger på jakt etter tilgivelse bygger og drifter huset, tar seg av kafédrift, og finansierer programstøtte, får vi det alle ønsker seg: En yrende ikke-kommersiell møteplass for folk flest. Kanskje det viktigste av alt. Aftenpostens Knut Olav Åmås får et hus som skal skape støy og uro, og bli nye steder for å tenke høyt og å lære noe nytt.

Følg oss på Twitter