UT MED INFORMASJONEN!: Stadig mer forskning presenteres fritt tilgjengelig på Internett, men ikke nødvendigvis i Norge. Få den ut, gratis, mener  artikkelforfatteren. Foto: Bildagentur Zoonar GMBH / NTB Scanpix
UT MED INFORMASJONEN!: Stadig mer forskning presenteres fritt tilgjengelig på Internett, men ikke nødvendigvis i Norge. Få den ut, gratis, mener artikkelforfatteren. Foto: Bildagentur Zoonar GMBH / NTB ScanpixVis mer

Slipp kunnskapen løs i sosiale medier

Skal flere lese og ta i bruk forskning, er det ikke nok å gjøre den fritt tilgjengelig. Den må også deles der folk bruker tid, - i sosiale medier.

Meninger

Stadig mer forskning presenteres i vitenskapelige artikler som er fritt tilgjengelige på Internett for leserne. Det gjelder både vitenskapelige tidsskrifter med åpen tilgang (Open Access tidsskrifter), åpne arkiver ved universiteter og høyskoler og på forskernes egne faglige hjemmesider.

Det skulle jo nærmest være en selvfølge når så mye av forskningen som gjøres i Norge finansieres av offentlige midler gjennom Forskningsrådet og andre offentlige finansieringskilder. Slik er det ikke.

Mye av forskningen er fortsatt bare tilgjengelig gjennom vitenskapelige tidsskrifter som tar seg godt betalt for abonnement og tilgang til enkeltartikler. Det kan for eksempel koste hele 40 dollar å laste ned en enkelt forskningsartikkel med et omfang på tretten sider.

Både internasjonalt og nasjonalt er det et klart mål at offentlig finansiert forskning også skal være offentlig og fritt tilgjengelig for interesserte lesere.

Open Access-publikasjoner er gratis å lese. Men det betyr ikke at det er gratis å utgi vitenskapelige artikler. Noen må betale for fagfellevurdering, redaksjonell oppfølging, publisering og markedsføring. I stedet for at brukerne betaler, finansieres utgivelsene gjennom en publiseringsavgift fra forfatteren eller ved at tidsskriftet får støtte fra de institusjoner forfatterne er tilknyttet.

Målet om fri tilgang til kunnskap og forskning følges opp både av norske myndigheter og av Forskningsrådet, som krever at forskningsresultater fra prosjekter som er helt eller delvis finansiert av Forskningsrådet skal være åpent tilgjengelige. Flere universiteter og høyskoler i Norge har etablert institusjonelle fond for å finansiere forfatterbetaling ved publisering i Open Access-tidsskrifter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Åpen tilgjengelig forskning skal bidra til å øke den faglige kvaliteten på forskningen ved at flere får muligheten til å kommentere og bygge videre på forskningen, også dem som ikke har råd til å kjøpe seg tilgang til vitenskapelige tidsskrifter med høye betalingsmurer.

Det er også et poeng at næringslivet skal få lettere tilgang til forskningsresultater, slik at flere kan bruke kunnskapen til å utvikle nye produkter og tjenester og finne på smartere måter å gjøre ting på. Åpen tilgang til forskningsresultater kan også bidra til at politikere og myndigheter fatter beslutninger som baserer seg på et bedre kunnskapsgrunnlag.

Gjennom de siste årene har vi fått stadig flere vitenskapelige tidsskrifter som bygger på prinsippet om åpen tilgang til forskningen. Universiteter og høyskoler har også satset på å gjøre forskningsartikler tilgjengelige i åpne arkiver.

Den kunnskapstørste kan nå boltre seg i forskningsartikler i fleng helt gratis - forutsatt at de oppsøker nettsidene der forskningsartiklene er lagt ut. Det er det dessverre ikke så mange som gjør.

Å gjøre forskningsartikler fritt tilgjengelig for interesserte lesere er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig betingelse for å få mange flere til å lese, tilegne seg og ta i bruk forskningsbasert innsikt.

Professor Melissa Terras ved University College London har gjennomført et prosjekt der hun gjorde sine forskningsartikler åpent tilgjengelige (Open Access) for interesserte lesere. I tillegg bestemte hun seg for å blogge om hver av forskningsartiklene og dele blogginnleggene på Twitter. Det resulterte i en markant økning i antall nedlastinger av originalvaren, de vitenskapelige artiklene.

Som en del av sitt formidlingsprosjekt valgte hun ut fire vitenskapelige artikler fra ett og samme forskningsprosjekt. De ble alle gjort tilgjengelige gjennom et Open Access-arkiv. Melissa Terras blogget og tvitret om tre av de fire forskningsartiklene og lot den fjerde klare seg på egen kjøl.

Artiklene som Terras blogget og tvitret om, ble lastet ned minst 11 ganger mer enn artikkelen som måtte klare seg uten drahjelp av forskningskommunikasjon i sosiale medier.

Skal forskningen virkelig bli fritt tilgjengelig, trengs det altså mer enn publisering med fri tilgang. Den må deles og presenteres der folk er, og det på en måte som gjør forskningen relevant og interessant for viktige målgrupper.

Hva kan så forskere, universiteter, høyskoler gjøre for at flere i praksis skal ta i bruk resultater av offentlig finansiert forskning? De kan følge eksempelet til Melissa Terras.

Så snart forskningsartikkelen er åpent tilgjengelig på nett, kan forskeren skrive en kortfattet og poengtert presentasjon av høydepunkter i forskningsartikkelen, enten som et sammendrag, formidlingsartikkel, bloggpost eller pressemelding. Det kan de enten gjøre selv eller i samarbeid med en kommunikasjonsrådgiver.

Denne formidlingsartikkelen kan så publiseres enten på en fag- eller forskerblogg, institusjonens nettsider eller en faglig hjemmeside, og ta med referanse og lenke til forskningsartikkelen. Så snart populærversjonen er lagt ut på nettet, kan den deles på Twitter, LinkedIn, Facebook og eventuelt andre kanaler som egner seg for deling av kunnskap. Det handler om å møte folk der de er, og invitere dem til å lese mer om forskningen.

Jo mer oppmerksomhet forskere skaper i sosiale medier, jo større sannsynlighet er det for at Open Access faktisk bidrar til at forskningen blir tilgjengelig for et større publikum. Forskere vil da få flere til å lese om forskning, forskningen blir viktigere og styrker forskerens faglige identitet på nett. Litt av et Kinderegg!

• Audun Farbrot er forfatter av boka «Sosiale medier for forskere, kommunikasjonsrådgivere og fageksperter» (Cappelen Damm Akademisk, 2015). Kronikken er et redigert utdrag fra boka.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook