Slipp pasjonene løs - det er påske

Noe av det klokeste du kan gjøre som menneske, er å utsette deg for «Matteuspasjonen» av Johann Sebastian Bach. Og det er nå du skal gjøre det.

At en tømrer for snart 2000 år siden skal ha gått i døden for din skyld, gjenoppstått fra en ytterst trasig situasjon, steget opp i gradene og blitt Guds høyre hånd, er om ikke annet i hvert fall en god historie. Men enten du nå tror eller ikke tror på den bibelske påskeberetningen - det er ikke til å komme bort fra at noen har klart å lage ganske god musikk ut av den. Og over alle i denne sammenhengen rager Johann Sebastian Bach.

Din guide til påskemusikken

Du rekker neppe å lytte deg gjennom alt som finnes av klassisk påskemusikk på noen fattige helgedager. Men her er Dagbladets guide til noen av de mest sentrale verkene, og enkelte innspillinger som utmerker seg spesielt.

JOHANN SEBASTIAN BACH:
«Matteuspasjonen» . Innspilling: The Monteverdi Choir/The English Baroque Soloists/Gardiner (Archiv). «Johannespasjonen» . Innspilling: Collegium Vocale Gent/Herreweghe (Harmonia Mundi).
«Påskeoratoriet» . Innspilling: Gabrieli Concort & Players/McCreesh (Archiv)
Kantater for de ulike påskehøytidsdager: nummer 31, 42, 66, 67, 145, 157 og 182. Innspilling: En fem-cd'ers-boks med kantater for de kristne høytider. Münchener Bach-Chor/Münchener Bach-Orchester/Richter (Archiv).

GEORG FRIEDRICH HÄNDEL:
«Messias» . Innspilling: Choir of Christ Church Cathedral/The Academy of Ancient Music/Hogwood (Decca).
«Johannespasjonen» .

LUDWIG VAN BEETHOVEN:
«Kristus på Oljeberget» . Innspilling: Das Neue Orchester/Spering (Opus 111).

FRANZ LISZT:
«Christus» . Innspilling: Stuttgart Radio Symphonie Orchester/Rilling (Hänssler).

KRZYSZTOF PENDERECKI:
«Lukaspasjonen» . Innspilling: Tapiola Chamber Choir/Kuivanen (Finlandia).

GEORG PHILIPP TELEMANN: «Matteuspasjonen» .

ARVO PÄRT:
«Passio» (ECM).

TROND KVERNO: «Matteuspasjonen» . Innspilling: Oslo Domkor/Kvam (Aurora).

Flere komponister har skrevet «Stabat Mater» (Jesu Moder). Blant andre Schubert, Dvorak, Haydn, Rossini, Vivaldi, Palestrina, Poulenc og Verdi.

To store

Tyskeren fikk ikke i sin livstid (1685- 1750) bare tid til å skrive et hav av konserter for orkester og en rekke instrumenter, orgelverker, kantater, motetter, koraler, sanger - og få 21 barn. No, sir. I møtet med bibelske tekster fikk den dypt religiøse komponisten utløp for all sin skaperkraft og samlet rikdommene i verker som «Johannespasjonen» og «Matteuspasjonen» .

Påska er pasjonenes tid, og disse to stolpene er det umulig å styre unna både for konsertarrangører, publikum og platelyttere i den såkalte stille høytid. Som titlene mer enn antyder, henter de næring ut av den bibelske påskeberetningen.

To forsvunnet

I alt skrev Bach fem pasjoner, men to er helt forsvunnet. Det så også lenge ut til at «Matteuspasjonen» skulle bli glemt og borte. 100 år etter at den ble skrevet i 1729 var den glemt og borte. Men da gikk den ikke ukjente Felix Mendelssohn i bresjen for å få den oppført igjen, og gjenoppførelsen ble en omfattende suksess.

For sine store format og tematikk er det også vanlig å oppføre rekviem (dødsmesser) av ulike komponister til påske. Spesielt er Mozarts rekviem en favoritt hos konsertarrangører. Men skal en se strengt på det, blir dette ganske så feil. Det mener i alle fall Bergen domkantoris mangeårige leder Magnar Mangersnes.

Ikke klapp!

- Ja, jeg mener det. Tidspunktet for rekviem er tida mellom allehelgensdag - altså første søndag i november, og advent.

Mangersnes har ledet mange framføringer av de store pasjonene. En av de store opplevelsene kom i 2000. Da var det gratis adgang til «Johannespasjonen» av Bach i domkirka i Bergen, og kirka var fylt opp til brannforskriftene av publikum. 200- 300 mennesker måtte avvises i døra.

- Den mest overveldende reaksjonen vi får under framføringen av pasjonene er stillheten. Den intense stillheten som uttrykkes av et publikum som er helt med. Det kan være en helt enormt intensitet i rommet i en slik stund. Nesten nifs, sier Mangersnes.

Og når de siste toner dør ut i rommet, har det hendt at Mangersnes har gruet seg til det som da kommer.

- Applaus etter en slik opplevelse kan være helt forferdelig. Jeg har ofte opplevd det som publikummer, også i en vanlig konsertsal. Dette å bli revet ut av en sfære som musikken har ført meg inn i. På våre konserter henstiller vi ofte publikum i programmet om å ikke klappe verken under eller etter konserten, sier Mangersnes og husker noen ord fra Arvo Pärt, av mange kalt stillhetens komponist:

- «Den mest fullkomne lyd er stillhet.» En komponist som sier noe slikt har nådd langt, sier Mangersnes.

- Kosmisk

Mangersnes får flukt i stemmen på telefonlinja fra Bergen når vi ber om hans forklaring på Bachs storhet.

- Hans intellekt og perspektiv er nesten uvirkelig. Han fanget inn en kosmisk dimensjon i nesten alt han gjorde. Bachs musikk er staselig og full av glitter, men den bærer også på en smerte og ydmykhet, sier Magnar Mangersnes.

Skuespilleren Svein Tindberg har i flere år gjort et sterkt inntrykk på publikum med teaterforestillingene «Markusevangeliet» og «Apostlenes gjerninger». Han har også samarbeidet med Oslo Barokkorkester med framføring av Bachs «Markuspasjonen». Her er musikken rekonstruert fra ulike Bach-partier, og Tindberg resiterte fra «Markusevangeliget».

- I møte med slik musikk er det barnets naivitet som er idealet, ikke intellektet. Alle mennesker, enten de er troende eller ei, får et sterkt forhold til denne type musikk når de lytter til den. Lidelseshistoriens filosofi om offertankegangen kan alle assosiere seg med, sier Tindberg.

Musikk for alle

Baard Thalberg fra Finnmark bekrefter at det er mulig å knytte seg nært til kirkemusikk, uansett tro. Han er fylkesleder i Human-Etisk Forbund og en ivrig lytter av pasjons-, oratorie- og barokkmusikk.

- Jeg kan la meg inspirere av all slags type religiøs motivert kunst fordi det også er et menneskelig uttrykk. Prøver du å snevre inn enkelte kunstneriske framstillinger fordi det ikke har «det rette innholdet», blir verden fattig.

- Jeg ser på kristendommen som en mytologi, på høyde med enhver annen mytologi. Når jeg hører om Jesus lidelser i «Matteuspasjonen» handler det for meg om at det er et menneske som lider. Det er jo en livskrise for fyren. Dessuten lærte vi som vokste opp på 60-og 70-tallet å høre mindre på tekstene. For oss var det greit så lenge det gikk på E-dur og tekster om kjærlighet, spøker Thalberg.

At Bach dedikerte sine komposisjoner med ordene «Til Guds ære» - heller ikke det volder Thalberg større problemer.

- Han mente det nok. Men det kan hende at det også passet godt å si det slik overfor oppdragsgiverne. Slik markedstilpasning ser vi også her hjemme hver jul. Artister som reiser rundt på juleturneer i kirkene og tilpasser seg høytida og konsertlokalet.

BACH-PÅSKE: Denne mannens arbeid skal du lytte til i påska. Grav deg ned i tide med CD-spiller, steng av alle telefoner, jag familien på dør og la «Matteuspasjonen» fylle livet ditt.