Får ikke fjernet tidstyver: Torbjørn Røe Isaksen.
Får ikke fjernet tidstyver: Torbjørn Røe Isaksen.Vis mer

Økt rapportering:

Slipp skolen fri

Det er noe ufrivillig komisk over politikere som klager over rapporteringskrav i skolen.

Meninger

Forrige fredag slapp Utdanningsforbundet en undersøkelse som viser at 73 prosent av skolederne fra 762 skoler mener rapporteringsmengden i skolen har økt de siste årene. Hver fjerde skoleleder i undersøkelsen sier den har økt mye. Kun én prosent av de spurte sier den er «redusert noe».

Det klinger dårlig i kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksens ører. Denne regjeringen har et uttalt mål om å få bukt med unødvendig rapportering i skolen.

Røe Isaksen er ikke alene. Det største opposisjonspartiet i landet stemmer i. På sine nettsider skriver Arbeiderparitet at også de vil «rydde i mål og regler for skolen, kutte i det statlige utdanningsbyråkratiet og redusere lærernes «tidstyver» - kravene til dokumentasjon og rapportering.»

Politikernes intensjoner om å fjerne tidstyver i skolen er god. Det er et problem at økt byråkratisering tar fra tiden lærere og ledere egentlig bør bruke på pedagogisk og faglig arbeid. Frie fra skjemaveldet, kan de vie barna oppmerksomheten, ikke rapporteringssystemet.

Men det er noe ufrivillig komisk over politikernes klagesang: Problemet er i utgangspunktet politikerskapt.

Roten til det unødige stammer fra myndighetenes kontrollbehov. Fordi knapt en politiker i kongeriket mangler ambisjoner for barnas utdanningstilbud, er løftene om «en bedre skole» mange. Kvaliteten skal heves, elevene skal lære mer, færre skal falle fra.

For å kunne fortelle velgerne at de har levert på løftene, trenger de bekreftelse på hvordan det går. Aktiviteten og resultatene til de om lag 630.000 elevene fra 2858 grunnskoler må derfor rapporteres inn. Men for å sikre seg dekkende informasjon, trenger de mange indikatorer. Konsekvensen er flere dokumenter, mer byråkrati.

Alt vi måler er heller ikke kritisk styringsinformasjon. Kanskje burde vi, slik vi nå skal slanke læreplanen, også slanke indikatorene.

Det er imidlertid tvilsomt at skolens kvalitet blir bedre av at myndighetene øker kontrollen. En målstyrt lærer er ikke nødvendigvis en god lærer, samme hvor faglig dyktig hun er. Hvis lærere og skoleledere opplever at myndighetene må kontrollere aktiviteten ned til minste detalj, faller motivasjonen.

Alternativet er å systematisk flytte makt og kontroll nedover i systemet. Det fordrer mer tillit mellom styringsnivåer, og det forutsetter en viss risikovilje. Vi tror lærere og ledere vil vise seg tilliten verdig. Slipp skolen fri!