Slipp til mennene!

LIKESTILLING: Helt siden Mannspanelet ble opprettet i juni har feminister vært på banen og slaktet idéen. Hva skyldes dette? Er de redde for hva menn kan finne på? Vil de ha likestillingsdebatten for seg selv? Eller er de så opphengt i den gammeldagse tenkningen, hvor kampen står mellom kvinner og menn, at de ikke evner å se at likestilling er et felt vi bør samarbeide om? Jeg frykter det siste.

Gjennom historien har kvinner ofte måttet kjempet for sine rettigheter alene. Det har resultert i at kvinner har benyttet til tider knallharde ord og virkemidler. Det har de vært nødt til for å oppnå mer likestilling. Ett eksempel er voldtektsdebatten i fjor sommer. Da diskuterte kvinner hvordan de kunne beskytte seg mot overgrep. Mennene glimret med sitt fravær i debatten. Hvorfor? Brydde de seg ikke? Følte de at det ikke angikk dem? Eller kjente de seg maktesløse? Uansett svar; kvinner bør ikke lenger være «eneherskere» over likestillingsdebatten. Nå må menn på banen. Våre stemmer må bli hørt. Våre erfaringer og meninger må bli tatt på alvor. For menn har utvilsomt mye å bidra med i likestillingskampen. Derfor er det skuffende at feminister i sommer slo hånden bort før vi i det hele tatt rakk å strekke den ut. Og Gud forby at vi nevner at også menn kan ha utfordringer.

Som leder av Mannspanelet har jeg tre hovedområder jeg vil løfte: Likelønn, stopp volden mot kvinner og like rettigheter mellom mor og far til omsorg for felles barn. Jeg kan også nevne situasjonen mange minoritetskvinner lever under. Her kan feminister stå mer på barrikadene. Vi menn må også vise at vi bryr oss om disse kvinnene!

Jeg byr nå feministene opp til likestillingsdans. Lar de seg be?