Slipper filmplate for de få


BRUKTE SAG: Magne Furuholmen og Kjetil Bjerkestrand har laget filmmusikk. Filmen 1732 Høtten inspirerte dem til å bruke sag som et sentralt instrument.

I går lanserte Furuholmen og Kjetil Bjerkestrand filmmusikken til «1732 Høtten» av Karin Julsrud, som har premiere 2. juledag. Tre dager etter at Dagbladets anmelder ga en sekser på terningen og publikum jublet for a-has gjenforening, er Furuholmen mest opptatt av en cd som bare gis ut i hundre eksemplarer.

- Dette er et samleobjekt, ei plate for spesielt interesserte, sier han begeistret.

Han har stått i time etter time i atelieret sitt og laget blyomslagene, som alle er helt forskjellige, mens Kjetil Bjerkestrand har brent alle cd-ene enkeltvis.
- Innholdet varierer også. Noen melodier fins bare på én cd, og arrangementene er forskjellige. Så det at plata allerede er utsolgt, vitner om stor tillit blant kjøperne. De aner jo ikke hva de får, sier Bjerkestrand.

Bare nesten

Furuholmen og Bjerkestrand har tidligere laget musikken til Marius Holsts «Ti kniver i hjertet» og «Hotell Oslo», som også ble regissert av Karin Julsrud.

- Vi lager musikk som baserer seg på våre inntrykk av filmen, og ikke er «limt» til de forskjellige scenene. Utgangspunktet er filmen, men musikken lever sitt eget liv. Karin lot oss slippe til allerede for et år siden, før en eneste scene var filmet, og den plata vi har laget er totalt forskjellig fra det lydbildet vi startet med, forteller de.

Artikkelen fortsetter under annonsen

500 kroner må kjøperne ut med, men da får de også et unikt kunstverk.

- Og den passer bare irriterende nesten i cd-hylla. Det har jeg sørget for, gliser Furuholmen.

Neste prosjekt er den nye plata og verdensturneen til a-ha, men «Mags» har ikke tenkt å legge kunsten på hylla.

- Jeg trenger bare flere timer i døgnet, ellers har jeg full kontroll, sier han. Og benekter at det er pengemangel som driver ham i platestudio med Morten og Paal igjen.

Mus på glass

- Jeg ser ingen forskjell på a-ha, bildekunst og filmmusikk. For meg handler kunst om å foreta valg, og finne min egen stemme, uansett hvilket uttrykk jeg bruker. Det er ikke lenger vanntette skott mellom de forskjellige kunstuttrykkene. Du trenger ikke lenger oppsøke gallerier for å få en kunstopplevelse, bare tenk på han som puttet muselik på glass og plasserte dem i butikkhyllene, påpeker Furuholmen.

- Som kunstnere er vår oppgave å engasjere oss sjøl, så får vi bare håpe at vi ikke er mer virkelighetsfjerne enn at vi dermed også engasjerer andre.