Sliten Banks

Slapp krim om mordbrann og styggedom.

BOK: Førstebetjent Alan Banks har vært en solid kriminaletterforsker i to tidligere oversatte bøker, men i norske leseres tredje møte med ham blir det litt mye tomgang. Kanskje skyldes det ren og skjær slitasje, «Lek med ilden» er tross alt den fjortende boka i serien, uansett er dette en kriminalroman som benytter seg av de mest forslitte klisjeer for å dra et i utgangspunktet tynt plott i land.

I søkelyset

Som tittelen antyder handler det om branner denne gangen, og når to elvelektere brenner opp, får Banks to potensielle drapssaker på bordet. I den ene lekteren omkom en mann, i den andre ei ung jente med rusproblemer. En ung mann som lusker i skogen nær brannstedet, havner i politiets søkelys, men han har sine grunner til å oppholde seg der. Mannen heter Mark, og var kjæresten til den omkomne jenta. Den andre omkomne var en ikke for talentfull kunstner ved navn Thomas McMahon. Spørsmålet er, for Banks, hvem av de to som skulle drepes med overlegg? Og hvem var bare et tilfeldig offer?

Bedre før

«Lek med ilden» er, sjangermessig, en klassisk engelsk kriminalroman, med en tydelig helt - førstebetjent Alan Banks - og et galleri av mistenkte med mer eller mindre grunn til å ha begått en forbrytelse. Bøker av denne sorten er det skrevet tusenvis av, og de siste ti- femten åra har Robinson levert fjorten, noen av dem av fineste merke.

Nå er han derimot ikke helt på høyde med seg selv, for løsningen på «Lek med ilden» er verken spennende eller overraskende.

At Robinson tyr til utbrukte grep for å få til en avslutning, lover ikke godt for framtida. Gyldendal har til nå gitt ut bok 10, 12 og 14 i serien, med andre ord burde de ha tilgang til de tidligere og aldeles utmerkede Banks-bøkene. «Past Reason Hated», «Innocent Graves» og «Dead Right» er for eksempel alle å anbefale foran denne.