Sliten gatepoesi

Det er ikke lett å være gutt, gitt.

CD: Ah, det vanskelige tredjealbumet. The Streets debutskive «Original Pirate Material» (2002) og andrealbumet «A Grand Don\'t Come For Free» (2004) høstet begge terningkast seks i Dagbladet. Fortjent var det også. Mike Skinners erkebritiske og beatsoriginale gatepoesi revolusjonerte 2000-tallets klubbmusikk. Det var hardprogrammert, grime-influert, spoken word-inspirert og politisk ukorrekt. Gutten pyntet ikke på sannheten, men beskrev engelsk arbeiderklasseliv slik han kjente det: preget av alkoholoverdådige byturer, piller, one night stands, hasj og til slutt den uunngåelige kjærlighetssorgen.

Gode historier

Men på «The Hardest Way To make an Easy Living» virker det som om han har hengt litt for mye på gatehjørnet. Det er ikke så friskt som før. Riktignok har Mike et par gode historier på lager. «When You Wasn\'t Famous» handler om kjendislivets mobilkameraangst, og hvordan det er å opprettholde et kjærlighetsforhold til en som er enda mer kjent enn ham (ryktene påstår at låten handler om Rachel Stevens). På «War of The Sexes» kommer han også med gode sjekketips, som for eksempel: «And remember not to get hammered either/because pepole who get too hammered/Don\'t get to nail!». Topp!

Monoton

Likevel mangler albumet originaliteten som gjorde de to første til klassikere. Rytmene har blitt mer monotone, høydepunktene færre, og selv om tittellåta «The Hardest Way to Make an Easy Living» består av sår livsfilosofi, er den aldri så hjerteskjærende som «Dry Your Eyes». Har The Streets kanskje havnet i rundkjøringa?