Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Sliternes pensjon

AFP-ORDNINGEN: Stiftelsen DeFacto beskylder meg for å skjønnmale den nye AFP-ordningen, i et innlegg i Dagbladet 7/5. Mitt formål var å nyansere debatten. Jeg har gjennom flere år studert sliternes pensjoneringsmønster; hvor tidlig de går av, på hvilke ordninger og hvorfor. Det er ikke riktig at flertallet av dem vil tape på den nye ordningen, da de fleste ikke går av med AFP som 62-åringer, men senere. Det overrasker meg dessuten hvor lite tiltro DeFacto har til forhandlingsinstitusjonen. Regjeringens AFP-modell er kun et forslag, et utgangspunkt for forhandlingene mellom partene og myndighetene, og ikke den endelige modellen. Det er derfor rimelig å forvente at den modellen man til slutt enes om i større grad tilgodeser også dem med 40 år i arbeid som 62-åringer.

NÅ KAN MAN NESTEN alltid diskutere forutsetningene for ulike regnestykker. Når DeFacto sier at SSBs tall for pensjonsgivende inntekt de 20 beste årene ligger 15-20 prosent over pensjonsgrunnlaget over hele yrkeskarrieren, er dette gjennomsnittstall for alle yrkesaktive - både akademikere og industriarbeider, heltidsarbeidende og deltidsarbeidende. De lar med andre ord være å si at høyt utdannede har en langt sterkere lønnsutvikling etter alder enn dem med grunnskole og videregående utdanning. I industrien i 2006 lå i tillegg gjennomsnittlig månedslønn for de aldersgruppene med høyest lønnsnivå (40-60 år), bare litt over seks prosent over gjennomsnittlig månedslønn for alle aldersgrupper (SSB Statistikkbanken). De unnlater også å fortelle at dagens AFP-tillegg, enten det er 10 400 netto eller 20 400 kr brutto, bare gis fram til du er 67 år, og ikke livet ut. Likevel kan jeg si meg enig at ikke alle unge i dag er ferdigutdannede fagarbeidere som 19-åringer. En del bruker 1-3 år lenger.

MEST PROBLEMATISK er det likevel at DeFacto unnlater å fortelle at en vanlig arbeider, som begynner i jobb som 19-20-åring, kan få mer i pensjon med nyordningen enn med dagens AFP-ordning, om han velger å stå i jobb ett, to eller tre år etter fylte 62 år. I tillegg kan han som pensjonist jobbe så mye han vil, uten at pensjonen avkortes - noe han ikke kan i dag. Motargumentet er gjerne at de færreste vanlige arbeidere velger, kan eller får lov til å jobbe lenger. Det er ikke riktig. Flertallet av yrkesaktive 61-åringer går ikke av det året de fyller 62 år, men venter. Det gjelder også industriarbeidere. I kommunesektoren i 2004 var det kun 20 prosent av 62-åringene som valgte å pensjonere seg med en gang, og en femtedel av disse kombinerte arbeid og pensjon.På den annen side, er jeg enig i at den nye ordningen ikke må bli dårligere for «slitere» som er tvunget til å gå som 62-åringer. Men hva er så en «sliter»? I utgangspunktet var det betegnelsen på industriarbeidere som startet i jobb som 15-16-åringer, og hadde 46-47 år i arbeid som 62-åringer. Man bør derfor kanskje forbeholde begrepet til dem som har stått i arbeid i minst 40 år når de runder 62?

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media