Terningkast fire: «Jacques - Havets Erobrer» skildrer livet og karrieren til dykkeren, regissøren, havforskeren og oppfinneren Jacques Cousteau.Vis mer Vis mer Vis mer

Anmeldelse: «Jacques – Havets erobrer»

Slites mellom ærbødig biografi og sårt familiedrama

Livet under vann er lettere enn livet på land i Jérôme Salles Jacques Cousteau-biografi «Jacques – Havets erobrer».

FILM: For norske filmentusiaster er den franske dykkeren, regissøren, havforskeren og oppfinneren Jacques-Yves Cousteau (1910-1997) kanskje best kjent som utgangspunktet for Wes Andersons «Livet under vann med Steve Zissou». Med «Jacques – Havets Erobrer» får publikum anledningen til å bli kjent med mannen selv, for der Andersons underfundige dramakomedie var en videreføring av mediepersonaen Cousteau skapte gjennom sine filmer og tv-serier, er Jérôme Salles film et forsøk på å skildre virkeligheten bak fasaden.

Jacques – Havets erobrer

4 1 6

Drama, biografi

Regi:

Jérôme Salle

Skuespillere:

Lambert Wilson, Pierre Niney, Audrey Tautou, Vincent Heneine m.fl.

Premieredato:

7. juli 2017

Aldersgrense:

6 år

Orginaltittel:

L'Odyssée

«Undervannsfølelser.»
Se alle anmeldelser

Legende
På tross av Lambert Wilsons imponerende innsats i tittelrollen, forblir Jacques Cousteau riktig nok noe av et mysterium, men ettersom publikum ser ham gjennom øynene til sønnen Philippe (Pierre Niney), blir filmen likevel noe mer enn en dramatisert Wikipedia-artikkel. Philippe vokser opp med å idolisere faren, men etter hvert som han blir eldre og tar seg jobb i familiebedriften, begynner han å se nye og høyst problematiske sider av faren og hans arbeid.

«Havets erobrer» er en biografisk film av typen som er tilfreds med å skildre et menneskeliv som en serie avgjørende øyeblikk som faller i hverandre som sirlig oppstilte dominobrikker. Filmer som bruker historiske hendelser som tvangstrøye på denne måten har en tendens til å ende opp som portretter av legender snarere enn mennesker, og Salles framstilling av Jacques faller langt på vei inn under denne kategorien. Men ved å skildre denne larger-than-life skikkelsen via Philippes subjektive og emosjonelt uforløste perspektiv, forankrer han like fullt filmen i subjektive, allmennmenneskelige erfaringer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Konsekvenser
Visuelt er «Havets erobrer» en utpreget effektiv og kompetent film som utmerker seg med sine vakre og stemningsfulle undervannsscener (inkludert et nervepirrende møte med en flokk haier) og en imponerende bruk av sminke for å skildre tidens gang. Filmen spenner fire tiår, og måten disse årene markeres i ansiktene og frisyrene til Lambert Wilson og Audrey Tautou (som spiller Jacques’ kone Simone ) er langt mer subtil og effektfull enn tradisjonelle tidsmarkører som klær og populærmusikk.

Det er i det hele tatt veldig mye godt håndverk i «Jacques – Havets Erobrer», og når den likevel ikke vekker den helt store begeistringen er det fordi den framstår som et kompromiss mellom to ganske forskjellige filmer: På den ene siden er den en påkostet og konvensjonell filmatisk biografi om en fransk nasjonalhelt, og på den andre er den et sårt drama om forholdet mellom en mann hvis ambisjoner grenset mot hensynsløshet og familien som ble tvunget til å ta konsekvensene av hans utforskertrang og appetitt på rikdom og berømmelse. Sistnevnte er den mest interessante filmen, men det er førstnevnte som vinner drakampen. Og når Salle forsøker å knytte de to røde trådene sammen, ender han opp med noe som føles mer som starten på en tredje film enn en avslutning.