Slitsom showpakke

Masete og klisjéfylt, mener Dagbladets anmelder.

Anastacia har startet sin europaturné. Seieren over brystkreften har på ingen måte gitt en ny og dypere dimensjon til Anastacias masete og klisjéfylte popformel, mener Dagbladets Cecilie Asker. 14.oktober opptrer Anastacia i Oslo Spektrum:

Kreftfri og energisk startet Anastacia sin europaturné, «Live at Last Tour», i Rotterdam på lørdag, med et storslått show som skulle vise verden at kampen mot brystkreften ikke har klart å knekke henne. Men etter en og en halv times heseblesende show var det klart at den gjennomlevde livskrisen heller ikke på noen måte har bidratt til å bedre den forutsigbare og slitsomme popformelen hennes.

Det å synge playback er en uting i konsertsammenheng, men i dette tilfelle kunne det helt klart vært å foretrekke. Anastacia har i utgangspunktet en plagsom nasal stemme, med en hvit og vulgær Tina Turner-vri. Dette ble ytterligere forsterket, da vokaldiskant og buldrende bass var det eneste som trengte gjennom høyttalerne det meste av konserten. Vel har hun en kraftfull stemme, men man får ikke poeng for å synge høyest i klassen, når innholdet er både flatt, pinlig og klisjéfylt. Anastacias egenkomponerte musikksjanger sprock (en blanding av soul, pop og rock), er ikke annet enn en velpolert og kommersiell forretningsformel, milevis fra den soulmusikken hun prøver å kopiere.

Dårlig danser

Ikke ulikt andre kommersielle popshow er sang og dans to like viktige ingredienser. Men der popsøstrene hennes, Britney og Christina, har tatt et krafttak på dansefronten i det siste, er Anastacia fortsatt totalt blottet for rytmesans, sjarm og eleganse. Det er noe nesten komisk over hvordan hun med tafatte forsøk prøver å henge med på dansernes frekke bootyshaking .

Og selv om hun stadig kaster nye klesplagg, og prøver seg på lett exotica-dansing, er det tvilsomt om prestasjonene hennes engang ville kvalifisert til egen strippestang på en av byens mange burleske barer.

Mest av alt minner Anastacia om en hissig fitnessinstruktør der hun løper energisk rundt på scenen og med høylytte rop kommanderer publikum til å klappe i takt og synge med. Ingen skal si noe på engasjementet hennes, noe hun også viser da hun stolt annonserer sitt eget «Idol»-konsept. Gjennom hele turneen skal utvalgte fans i hver by få konkurrere mot hverandre, og den endelige vinneren får være med i Anastacias neste video. Heldigvis slipper hun selv å delta, for hun ville neppe nådd langt langt i virkelighetens «Idol»-konkurranse, for som den norske juryen ville ha sagt: Her er det total mangel på feel , flow og groove .

Tidvis øretortur

Det er få formildende omstendigheter ved denne konsertopplevelsen. Det måtte i så fall være de dyktige danserne i stadig nye kostymer, som gir øynene noe underholdende å hvile på mens ørene får en omgang med sonisk juling. Dessuten må Anastacia få et trøstepoeng for at hun midtveis i konserten, i beste Houdini-stil, dukket opp på et lite platå midt i publikumsmengden, og holdt en liten minikonsert.

Særlig moro var det å se hvilket enormt hodebry det skapte for sikkerhetsvaktene som prøvde å klekke ut en plan for å få henne trygt tilbake på hovedscenen. Et morsomt stunt, men langt fra magisk nok til å redde en konsert som på sitt beste var platt og masete, og på sitt verste var rein og skjær øretortur.