«Chernobyl»

Slokket reaktorbrannen: -Ble dekket av byller

Framstillingen av den sanne historien om Ljudmila Ignatenko, som mistet mannen sin etter Tsjernobyl-ulykken, vekker harme.

Helvete på jord: Miniserien om Tsjernobyl-ulykken har fått svært gode kritikker. Flere av karakterene i serien er basert på ekte mennesker. Ljudmilas historie er blitt skildret av den nobelprisbelønte forfatteren Svetlana Aleksievitsj i boka «Bønn for Tsjernobyl» fra 1997. Foto: HBO Nordic Vis mer

«Chernobyl» har vært en av forsommerens store TV-suksesser. Miniserien i fem deler hadde premiere på HBO rett etter siste episode av «Game of Thrones», og er blitt hyllet av både TV-seere og kritikere.

Ljudmilas historie

26. april 1986 klokka 01:23 eksploderte RBMK-reaktor nummer fire ved atomkraftverket Tsjernobyl nord i Ukraina, i det som da var Sovjetunionen. Det som skulle være en rutinetest av sikkerheten, førte til en ustoppelig kjedereaksjon.

Områdene rundt atomkraftverket ble erklært ubeboelige som følge av radioaktiv stråling. To av dem som arbeidet på kjernekraftverket døde samme natt.

28 brannmenn som jobbet med å slokke brannen ble utsatt for stråling og døde i løpet av 3 måneder. Grunnet strålefaren måtte mannskapet som sto for opprydningen byttes ut ofte, 800 000 deltok i opprydningsarbeidet som fulgte.

En av karakterene vi blir kjent med i serien, er Ljudmila Ignatenko. Hun er kona til den modige brannmannen Vasiljev Ignatenko, som dør etter å ha blitt utsatt for stråling i et forsøk på å slokke brannen i reaktoren.

LJUDMILA IGNATENKO: Ljudmila Ignatenko, som mistet sin ektemann Vasiljev Ignatenko etter Tsjernobyl, spilles av skuespiller Jessie Buckley i HBOs miniserie «Chernobyl». Foto: HBO Nordic
LJUDMILA IGNATENKO: Ljudmila Ignatenko, som mistet sin ektemann Vasiljev Ignatenko etter Tsjernobyl, spilles av skuespiller Jessie Buckley i HBOs miniserie «Chernobyl». Foto: HBO Nordic Vis mer

Ljudmilas historie er blitt skildret av den nobelprisbelønte forfatteren Svetlana Aleksijevitsj i boka «Bønn for Tsjernobyl» fra 1997. Boka utgjør en stor del av grunnlaget for historien som fortelles i HBO-serien «Chernobyl».

«Jeg er tilbake snart»

De var fremdeles nygifte da reaktor fire ved Tsjernobyl-anlegget eksploderte, og Vasiljev ble kalt ut for å slokke brannen. I et utdrag fra boka publisert i The Guardian forteller hun hvordan hun så flammene fra reaktoren lyse opp himmelen den skjebnesvangre natta.

«Jeg er tilbake snart», hadde ektemannen forsikret henne om, da han dro ut sammen med brannvesenet for å slokke reaktorbrannen.

Brannmennene jobbet i sine vanlige arbeidsklær, uten spesiell beskyttelse mot stråling. Ved Tsjernobyl lå reaktoren fullstendig åpen, og biter av grafitten som hadde omgitt kjernen lå spredt på bakken. Vasiljev kom aldri hjem.

Klokka sju om morgenen fikk Ljudmila vite at han var på sykehuset. Hun fikk ikke komme inn, politiet slapp bare inn ambulanser.

Løy om graviditet

Neste dag ble Vasiljev flyttet til Moskva, til et spesielt sykehus for folk med alvorlige stråleskader, hvor du ikke kunne komme inn uten en spesiell tillatelse. Ljudmila forteller hvordan hun bestakk kvinnen i døra med penger, for å komme inn til sjefsradiologen. Det første hun spurte om var om Ljudmila var gravid.

Hun var gravid, men skjønte hun måtte skjule det for å få lov til å se mannen sin.

Ljudmila løy, og sa hun hadde to barn: en gutt og ei jente. Da fikk hun komme inn, ettersom radiologen anså det slik at hun ikke trengte flere barn. Hun fikk beskjed om hva som ventet: nervesystemet hans var ødelagt, hodeskallen hans også.

Hun fikk streng beskjed om ikke å komme nær ham på grunn av strålefaren. Ingen kyssing eller klemming.

- Han begynte å forandre seg: hver dag møtte jeg en ny person. Brannskadene begynte å komme fram. Inne i munnen hans, på tunga, på kinnene - først var det små lesjoner, og så vokste det. Det kom av i tynne lag, som hvit film … fargen på ansiktet hans … kroppen hans … blå, rød, gråbrun.

- Dekket av byller

- Han bæsjet 25 til 30 ganger om dagen, med blod og slim. Huden begynte å sprekke opp på armer og bein. Han ble dekket av byller. Når han snudde hodet sitt, lå det en klump hår igjen på puta, forteller Ljudmila, og fortsetter:

SØRGER: Ljudmila Ignatenko fikk en sønn noen år etter Natashenka. Her er de to sammen ved Vasiljevs grav i Moskva. Foto: AP Photo / Alexander Zemlianichenko
SØRGER: Ljudmila Ignatenko fikk en sønn noen år etter Natashenka. Her er de to sammen ved Vasiljevs grav i Moskva. Foto: AP Photo / Alexander Zemlianichenko Vis mer

- Jeg sier til sykepleieren: «Han dør». Og hun svarte meg: «Hva forventet du deg? Han fikk 1600 røntgen. Fire hundre er en dødelig dose. Du sitter ved siden av en atomreaktor».

13. mai døde Vasiljev. Kroppen var så hoven at de ikke greide å få på ham skoene.

To måneder etter at Vasiljev ble begravet, begynte fødselen til Ljudmila. Hun fikk en liten datter, som hun ga navnet Natashenka. Natashenka døde kort tid etter fødselen. Hun hadde tilsynelatende absorbert strålingen, og reddet sin mors liv, skriver The New Yorker.

- Jeg har alltid med meg to buketter: en til ham, og den andre legger jeg i hjørnet til henne ... Jenta mi reddet meg, hun tok hele strålingsstøyten, hun ble som en strålingsavleder. Så liten. Det lille nurket ... Kan man virkelig drepe med kjærlighet?, sier Ljudmila i boka «Bønn for Tsjernobyl».

- Beleiret av journalister

I etterkant av «Chernobyl», har regissør Johan Renck fått kritikk for måten han har brukt historien til Ljudmila. Det er den svenske dokumentarfilmskaperen Gunnar Bergdal som mener Ljudmila aldri har blitt informert om at hennes traumatiske historie blir brukt i serien, skriver svenske SVT.

- TV-serien har blitt laget helt uten hennes godkjenning eller medvirkning. De har altså fiksjonalisert et menneskes livsskjebne uten at hun vil dette, og det er klart at det vekker en enorm etisk problematikk, sier Gunnar Bergdahl til SVT.

Bergdahl står bak to dokumentarer om Ljudmila Ignatenko, «Ljudmilas stemme» fra 2001 og «Ljudmila og Anatolij» fra 2006, om Ljudmila og sønnen, som ble født noen år etter Tsjernobyl. I en debattartikkel i Aftonbladet Kultur forteller han hvordan oppmerksomheten har påvirket hennes privatliv.

- Seineste nytt fra Kiev er at Ljudmilas leilighet i forstaden beleires av en horde intervjujagende internasjonale journalister, og at den nå voksne sønnen Anatolij gjør hva han kan for å beskytte sin mamma fra den offentligheten som hun skyr, skriver Bergdahl.

Regissør Johan Renck sier at det føles grusomt om Ljudmila Ignatenko blir jaget av journalister, men mener at TV-serien løfter fram en viktig historie om vår tids største kjernekraftkatastrofe.

- For det første behøver man ikke noen tillatelse for å avbilde dem i en TV-serie. Vår hensikt har alltid vært å fortelle de her historiene med ærbødighet og så nærme sannheten som mulig, sier han til SVT.

Kritisk mot HBO

Tidligere denne måneden kritiserte også nobelprisvinner Svetlana Aleksijevitsj HBO-serien «Chernobyl». Aleksievitsj reagerte på at serieskaperne hadde utelatt å kreditere henne på rulleteksten, til tross for at de har kjøpt rettighetene til hennes bok, ifølge svenske Expressen.

Aleksievitsj fortalte til den svenske avisa at hun har skrevet en kontrakt med HBO, og har fått betalt, men stusset over at krediteringen uteblir.

- HBO betalte, og trodde kanskje det var OK - og at nå kan de gjøre som de vil, og ri på suksessen. Det er litt uforskammet, sier Aleksievitsj, og fortsetter:

- Og de vet hva copyright er for noe, amerikanerne pleier å være nøye med sånt.

Etter å ha blitt kritisert, valgte imidlertid HBO å kreditere Aleksievitsj likevel.

- Når avtalen ble gjort med hennes tyske agent om å bruke materiale fra hennes bok, ble det ikke stilt noen krav fra deres side om at det skulle krediteres til henne. Men i lys av hva som har hendt, har HBO naturligvis møtt hennes ønske, og kreditert henne i alle versjoner som går ut fra nå av, skriver regissør Johan Renck i en SMS til Expressen.