Slør av fordommer

En kvinne med slør vekker oppsikt. Hun er anonym, men mystisk. Tildekket, men oppsiktsvekkende. Under Humanioradagene i Oslo lørdag foreleser førsteamanuensis i arabisk, Gunvor Mejdell, om slørets funksjon.

Hva er et slør? I vestlig tankegang er det noe gjennomsiktig og florlett. Det tilhører bruden. I den muslimske verden er det et tett tøystykke, brukt for å skjule visse deler av kroppen. Sløret dekker alltid håret, som regnes som et forlokkende element hos kvinnen, egnet til å vekke begjær hos mannen. Plagget varierer fra et lite tørkle på hodet, til heldekkende stoff som skjuler hele kroppen. Iblant synes bare øynene. Iblant ser du ikke dem engang.

- Hvorfor er Vesten så fascinert av sløret?

- Det skyldes vel haremstradisjonen og myten om den sterke orientalske sensualiteten. Det du ikke ser, er pirrende. Store dådyr- øyne lar deg ane en utilgjengelig skjønnhet. Sløret både besnærer og forvirrer oss, sier Gunvor Mejdell.

Selv underviser hun i arabisk, og har elever som bærer slør daglig. Det er ikke for å pirre.

- De fleste begrunner det med at Islam tilsier det. Den nye tilsløringen, den som dukker opp i byene i Midtøsten i de klassene som kastet sløret i forrige generasjon, vekker debatt. Før var slørets funksjon å skjule kvinnekroppen, nøytralisere det feminine nærvær. Nå er det en del av en ny selvhevdelse blant muslimer. En religiøs vekkelse og en politisk protest mot vestliggjøring, sier Gunvor Mejdell.

Nytt fiendebilde?

Hun hevder vi er i ferd med å forme et nytt fiendebilde, der den tilslørte kvinne er symbolet på muslimsk undertrykkelse. Hvordan sløret brukes, handler tradisjonelt om sosial tilhørighet. Vanligvis er det landsbykvinner og fattigfolk som går med slør. Størrelsen begrenser seg, siden de deltar i landbruksarbeidet. De store, tunge tilsløringene er først og fremst byfenomener. Et statussymbol for overklassen, forbundet med haremstradisjonen. Opprinnelig - i antikken, før Islam - var det et tegn på høy stand: Bare frie kvinner fikk bære slør.

- De første protestene mot sløret kom fra overklassekretser, blant utdannete kvinner. Ønsket om å kvitte seg med sløret gikk hånd i hånd med kravene om bedre sosiale og økonomiske forhold for kvinner. Den egyptiske kvinneaktivisten Huda Sharawi kastet sløret på togstasjonen i Kairo i 1923, da hun kom hjem fra en kvinnekonferanse i Roma. Det vakte stor oppsikt.

TILSLØRT: Den tradisjonelle &171;chador&187;en kan dekke hele kvinnekroppen. Foto: G. GRISHAAVER
TILSLØRT: Den tradisjonelle &171;chador&187;en kan dekke hele kvinnekroppen. Foto: G. GRISHAAVER Vis mer

Sløret ble ansett som et symbol på usynliggjøringen av kvinnen og hennes manglende deltakelse i det offentlige liv. Med unntak av de strengt konservative statene i Saudia-Arabia og Golfen falt sløret fra urbane middelklassekvinner i 1920 og -30-åra. I Iran oppmuntret sjahen dette sterkt. Han ville modernisere og vestliggjøre samfunnet. Kamal Atatürk i Tyrkia forbød både slør og manns-hodeplagget fez.

Løser problemer

Mejdell er spesielt orientert mot Egypt, og da hun besøkte universitetet i Kairo sist høst la hun merke til at nærmere 80 prosent av kvinnene på gata bar slør.

- Mange utdannete kvinner ser med gru på den nye tilsløringen, som de oppfatter som et uttrykk for å ville akseptere de tradisjonelle begrensningene.

- Er det kvinnene selv, eller mennene rundt dem, som ønsker sløret velkommen på nytt?

- Det er foretatt sosiologiske undersøkelser blant kvinner som bærer slør, og de viser at motivene er varierte. De fleste legger vekt på at Islam vil det slik. Andre bruker sløret politisk, som en støtte til islamsk kamp. Mange gir uttrykk for at sløret løser et dilemma for dem. De ønsker utdanning og arbeid utenfor hjemmet. Sløret tar vekk trykket fra fedre og naboer, som lurer på hva jentene gjør når de er ute alene.

- Er det er praktisk plagg?

- I noen situasjoner, absolutt. Det er et respektert plagg. En kvinne med dårlig økonomi slipper for eksempel motepress. Sløret gir anonymitet når en trenger det mest. Enkelte gir uttrykk for at det gir dem anledning til å snike seg ut på stevnemøter de ikke kunne hatt uten slørets anonymiserende beskyttelse.

Forbudt på skolen

I Frankrike har debatten om sløret fått dramatiske konsekvenser for unge jenter med sterkt religiøse foreldre. Den som bærer slør - i form av hodeskaut - på skolen, blir utvist. Disse jentene er siden blitt henvist til et liv innendørs, uten videre utdannelse.

- Frankrike har forbudt religiøse symboler i skolen, som et innbitt forsvar for den sekulære staten. Men forbudet rammer ikke kristne jenter med gullkors i halsgropen. Mangelen på fleksibilitet har ført til store problemer for de involverte jentene. I Norge har vi heldigvis unngått dette. Jeg mener vi må sette en grense ved ansiktssløret, som dekker munn og nese, og hindrer vanlig kontakt i et klasserom. Men muslimske jenter må få lov til å ha tørkle på hodet og slippe å få svømmeundervisning i badedrakt, sier Gunvor Mejdell.