SLØSING: Nordmenn kjøper omkring 2,4 millioner mobiltelefoner i året, og bruker dem to år i snitt. Under ti prosent av telefonene gjenvinnes. Illustrasjonsfoto.
Foto: Frank May / NTB scanpix
NB! MODELLKLARERT
SLØSING: Nordmenn kjøper omkring 2,4 millioner mobiltelefoner i året, og bruker dem to år i snitt. Under ti prosent av telefonene gjenvinnes. Illustrasjonsfoto. Foto: Frank May / NTB scanpix NB! MODELLKLARERTVis mer

Sløsaktige Høyre

Høyre vil gjøre oss mer produktive. De kan starte med sløsingen.

Debattinnlegg

I 2014 brukte vi nordmenn 60 milliarder kroner på oppussing, 30 milliarder på elektronikk og tre milliarder på hudpleieprodukter. Vi avsluttet kalaset med en julehandel for over femti milliarder — eller drøyt ti tusen kroner pr nordmann.   

I januar kom et varsko. Vitenskapstidsskriftet «Science» presenterte en fersk rapport om klodens tilstand: Vi har nå overskredet fire av ni av kritiske økologiske grenser. Med den nåværende hastigheten, kan planeten i løpet av de kommende tiårene opphøre å være en «safe operating space» for oss mennesker.   

Nordmenn topper listen over overforbruk. Hver nordmann bruker dobbelt så mange kilo ressurser som en EU-borger. Vi har et dobbelt så stort shoppingareal som svenskene — og da regnes kjøpesentrene på grensen som «svenske». Problemene er omfattende, men det finnes løsninger.   

Interiør: Bak de 60 milliardene vi bruker på oppussing i året finnes en skyggeside. Fullt brukbare kjøkken og bad kastes på dynga utelukkende av estetiske hensyn. Med på lasset kastes kjøleskap, komfyrer og oppvaskmaskiner, som erstattes med nye varer produsert på kull og knappe naturresurser i Kina. Dette er et overflodsforbruk som må reguleres. Her må det miljøavgifter til, og premiering for å levere brukt interiør til gjenvinning.  

Matkasting: Norske familier kaster hver femte handlepose. Kanskje ikke så rart når vi kun bruker ti-tolv prosent av inntekten vår på mat, og vi ikke betaler miljøkostnadene for varene. Tvert imot bruker verdens statsledere hundrevis av milliarder på å gi støtte til enda mer unødig og miljøskadelig matproduksjon som bidrar til å fylle opp verdens avfallsstasjoner. Solberg bør endre støttesystemet og dessuten la forurensere betale for miljøkostnadene knyttet til selve produksjonen av maten.  

Kjøtt: Nordmenn har økt vårt årlige forbruk av kjøtt fra femti til åtti kilo i løpet av tretti år. Å produsere én kilo storfekjøtt medfører like mye klimagasser som kjøring av 100 kilometer med bil. Å sende maten gjennom magen på en ku innebærer et energitap på 80-95%. Det offentlige «Opplysningskontoret for egg og kjøtt» får 80 millioner i året for å påvirke oss til å spise enda mer kjøtt. «Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker» får 16 millioner. Kutt støtten til kjøttopplysning og sørg for at det «grønne» kontoret får mer penger.  

Klær: Det går med om lag ti tusen liter vann for å produsere én kilo bomull. Det fører til at elver og innsjøer legges tørre. Samtidig har importen av klær til Norge økt med 70 prosent siden 1990. Det burde gå en alarm når en t-skjorte koster en femtilapp og vi finner ubrukte klær på søppeldynga. Årsaken er at tekstilarbeidere i fattige land går for lut og kaldt vann og at det er gratis for kleskjedene å ødelegge naturen. Klesforbruket er dermed både et etisk problem og et miljøskadelig sløseri. Regjeringen kan legge en miljøavgift på klær og påby en panteordning, slik enkelte i bransjen selv har startet.  

Mobiltelefoner: Nordmenn kjøper omkring 2,4 millioner mobiltelefoner i året, og bruker dem to år i snitt. Under ti prosent av telefonene gjenvinnes. Det innebærer et enormt tap av verdifulle metaller og mineraler. Regjeringen kan lovfeste en pant, som sikrer forbruker 200 kroner ved innlevering.    

Panelovner: Norske husholdninger ligger på verdenstoppen i bruk av elektrisitet. En av grunnene er panelovnen, en oppfinnelse som knapt brukes i andre land. Å bruke panelovn til oppvarming er omtrent like smart som å bruke isbiter for å kjøle ned varme rom. Dersom du erstatter panelovnen med en varmepumpe, kuttes energiforbruket med 70%. Om vi erstattet alle panelovner i landet med mer energivennlige løsninger ville vi redusert strømforbruket i norske husholdninger med 15 prosent.  

Hyttepalasser: Norske hytter eser ut. Samtidig varmer vi opp både oppkjørsel og boblebad. Mange av palassene i fjellheimen, bruker nå langt mer strøm enn en vanlig leilighet gjør på et helt år. Det er paradoksalt når vi vet hvor lite mange av disse hyttene brukes. Regjeringen kan gjøre hyttestrøm langt dyrere enn strøm til helårsboliger. Skattereglene kan også endres, slik at det blir mer attraktivt å leie enn å eie. Det gjelde enten det er hytter og hus, eller gjenstander vi ikke bruker så ofte.    

Shoppingturer: En helgetur med fly mellom Bergen og Oslo fører til utslipp av 150 kilo CO2 per hode. Med toget er utslippet cirka fem kilo. Likevel er det flypassasjeren som heies fram av myndighetene. Taxfree, gunstige avgifter og utbygging av enda større flyplasser, gjør at den verste reiseformen får alle fordelene i konkurransen. Erna Solberg må sette en stopper for disse ordningene og dessuten innføre en ny og kraftig klimaavgift på flytrafikken. Pengene må brukes til å bygge ut jernbane på fjernstrekningene.  

Bilen: Matpakkebilismen er fortsatt et omfattende problem. Kun en tredel av bilens drivstoff gir fremdrift. Når sjåføren bare har matpakken som passasjer, står fire seter tomme. Står du i kø til jobben, dobles dessuten bensinforbruket. Til sammen representerer en matpakkebilist dermed 98 prosent energisløsing. Likevel vil Solberg forsterke denne trenden: Det skal brukes fire ganger mer offentlige midler på vei enn på tog de neste årene. Løsningen er enkel og brutal: Regjeringen må stoppe alle planer for nye motorveier i og rundt byene i Norge.

Mange av forslagene over medfører nye avgifter. Dette er i tråd med prinsippet om at forurenser betaler. Litt av inntektene dette skaper, kan gis tilbake til folk i form av skattelettelser for miljøvennlig atferd.  

Hva med å lytte til høyremann og filosof Henrik Syse? I boken «Måtehold i grådighetens tid», skriver han om samfunn som øver seg opp i måtehold og moderasjon. Et slikt Norge vil kunne møte fremtiden med langt større trygghet enn det som gir seg hen til ureflektert nytelse. Kanskje Solberg kan be Syse om å lede et offentlig utvalg mot sløsing?