LUKSUSVARER: -Vi tror instinktivt tror at noe er bedre hvis det er dyrere. De fleste av oss klarer ikke å «se» forskjell på en mengde produkter og tjenester, og da er pris en viktig, ja kanskje den viktigste, indikatoren, skriver artikkelforfatteren. Foto: REUTERS/Mike Segar
LUKSUSVARER: -Vi tror instinktivt tror at noe er bedre hvis det er dyrere. De fleste av oss klarer ikke å «se» forskjell på en mengde produkter og tjenester, og da er pris en viktig, ja kanskje den viktigste, indikatoren, skriver artikkelforfatteren. Foto: REUTERS/Mike SegarVis mer

Sløsing gjør deg attraktiv - men å gi bort gjør deg lykkelig

Vår instinktive forståelse er at den som har ressurser nok til å sløse, har større sjanse for å overleve enn de som har færre ressurser.

Meninger

De fleste av oss er vokst opp med at vi skal spise opp maten og ikke kaste ting unødvendig. Vi vet derfor at sløsing er dumt, og særlig i et miljøperspektiv. Hvorfor bruker vi da vanvittige ressurser på ting som er altfor dyre i forhold til de funksjonelle oppgavene som skal løses, og hvorfor kjøper vi de samme tingene om igjen og om igjen?

Spaltist

Aris Theophilakis

er gründer og bedriftsleder født og oppvokst i Oslo. Han har designutdannelse, en MBA samt etterutdannelse fra Stanford og MIT. Aris skriver om marketing, innovasjon og ledelse.

Siste publiserte innlegg

Vi pusser opp med korte sykluser og har stort sett flere materielle goder enn vi fornuftig klarer å benytte oss av. Hvorfor føler mange seg kulere når de kan valse rundt med en veske til 50.000,- enn en veske til «bare» 500,-?

Det ene svaret er at vi underbevisst finner overdådighet, eller sløsing av ressurser, plass, tid, penger og oppmerksomhet, attraktivt. De som har ressurser har større sjanse for å overleve enn de som har færre ressurser, det er vår instinktive forståelse tillært gjennom titusener av år som redde huleboere. Og hvem har synlig mer ressurser enn de som ikke en gang trenger å passe på alt sammen, som bare kan hive her og kaste der?

Å alliere seg med en som har mye ressurser kan sikre din egen overlevelse bedre enn å alliere deg med en som ikke gjør det. Sosiologisk vet vi hva som stort sett alltid skjer når folk får mye penger mellom hendene. De skaffer seg ting som viser at de har mye penger. Enten disse er arvet, opptjent, vunnet, lånt eller svindlet. Det å vise at du har ressurser er et primært instinkt for å øke statusen i gruppen og kanskje også gjøre deg attraktiv.

Så er det også slik at vi instinktivt tror at noe er bedre hvis det er dyrere. De fleste av oss klarer ikke å «se» forskjell på en mengde produkter og tjenester, og da er pris en viktig, ja kanskje den viktigste, indikatoren. Bruker du mer, får du altså noe bedre. Derfor er vi villige til å bruke mer, og veldig ofte for mye, på ting vi kunne ha fått langt billigere.

Den amerikanske økonomen Thorstein Veblen satte sitt navn på dette allerede i 1899. Et Veblen-produkt er noe som koster irrasjonelt mye i forhold til funksjon og alternativer.

Forskere fra Caltech og Stanford gjorde MRI scanninger av hjernene til folk som trodde de drakk en dyr og en billig vin, men som faktisk drakk den samme vinen. Målingene viste at testpersonene nøt den vinen de trodde var dyr mye mer enn den vinen de trodde var billig. Professor Michael Norton ved Harvard sier at vi søker toppede opplevelser, og derfor forsøker å maksimere der vi kan. Å bruke ekstra kan gi en ekstra boost når vi selv tror på det.

Vi bruker penger på luksusprodukter fordi vi tror det gjør oss lykkeligere. Og det funker til og begynne med. Men som med andre kunstige stimuli forsvinner effekten gradvis. Forskningen til Norton sier nemlig også at det som på sikt gjør oss mest lykkelige er å gi - gi til andre og gjøre dem glade. Det er toppen av luksus. Men vi må antageligvis sløse masse før vi kommer til den erkjennelsen.