Tegning: Finn Graff
Tegning: Finn GraffVis mer

Kongemakta:

Slottet forstår ikke åpenhet

I ly for offentlig innsyn har Slottet viklet seg inn i en skandale. Nå skal det ryddes opp, i all hemmelighet, skriver Geir Ramnefjell.

Kommentar

I nesten to år har kongehuset vært utsatt for omfattende kritikk, blant annet for offentlige penger som er blitt brukt på kongefamiliens private eiendommer - i strid med Stortingets forutsetninger. Utgangspunktet har vært artikler i Dagbladet, men sakene har fått bred tilslutning fra eksperthold og har ført til tung involvering fra politisk hold. Stortinget har bedt om opprydding og at slottet viser mer åpenhet, noe de i begrenset grad har etterkommet.

Kongehuset har måttet innrømme en rekke feil, og endret rutiner. Likevel har ingen, såvidt vi vet, måttet slutte i jobben. Tidligere kommunikasjonssjef Marianne Hagen har stått i stormen under kritikken. Hun har sluttet, og begynt i ny jobb som statssekretær i Utenriksdepartementet.

I lys av dette er det oppsiktsvekkende at slottsforvalter gjennom 17 år, Ragnar Osnes, trekker seg på dagen etter en e-post fra Dagbladet.

Osnes har i lang tid hatt en svært sentral rolle ved hoffet, hvor han har forvaltet offentlige midler i mangemillionersklassen. Som øverste sjef for drift og vedlikehold, og som arkitekt selv, har han hatt fingrene sine borti det meste av aktivitet, både på de offentlige og private eiendommene.

Hans aksjonsradius har vært så stor at det har utløst kritikk fra Stortinget. Den kom etter at denne avisa fortalte hvordan Osnes hadde rykket inn med slottets brevpapir og brukt arbeidstiden sin til å hjelpe Märtha Louise ut av privat byggetrøbbel på landstedet i Fredrikstad kommune. Dette til tross for at hun ikke mottar apanasje, eller skal motta den type hjelp.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Denne gangen var det ikke arbeid på private eiendommer som var problemet. Det var hvem han hadde hyret inn for å renovere en gammel stallbygning i Slottsparken i 2016. Den skulle bli kunsthall, eller kunststall, og gis til dronningen i 80-årsgave.

Til dette arbeidet ga hoffet, ved slottsforvalter Ragnar Osnes, en langvarig avtale verdt 6,9 millioner kroner til et firma der daglig leder på det tidspunktet var under etterforskning for økonomisk utroskap. Malermester Magne Bratfoss og hans sønn Truls Bratfoss ble henholdsvis dømt og fikk et forelegg for forholdet. Dømmen mot Bratfoss senior er anket på bakgrunn av straffeutmålingen.

Bratfoss senior og slottsforvalter Osnes skal ha samarbeidet om ulike prosjekter for de kongelige i over to tiår.

De kongelige får pengene sine fra det offentlige, men er ikke omfattet av offentlighetsloven. Hadde de vært det, ville dette sannsynligvis aldri ha skjedd. Med offentlige anbudsregler, krav om skriftlighet og åpenhet ville slottet ha gjort som enhver seriøs byggherre - ligget unna tilbydere som var involvert i en pågående sak om økonomisk kriminalitet.

Alle offentlige anbud av en viss størrelse må registreres på nettstedet Doffin. På samme nettsted registreres det i etterkant hvem som har fått oppdragene. Dermed finnes det en arkivløsning som sørger for åpenhet, slik at både konkurrenter og offentligheten ellers kan følge med på hvem som stikker av med lukrative, offentlige kontrakter. Mangel på slike systemer er kjennetegnet ved kleptokratier rundt om i verden, selve grunnlaget for at korrupsjon og vennetjenester kan vokse og gro.

Når hoffsjef Gro Møllerskog nå varsler at de vil rydde opp, tar de tak i problemet i helt feil ende.

Hoffet har i en pressemelding fortalt at Ragnar Osnes trekker seg etter en undersøkelse som viste brudd på interne retningslinjer. Undersøkelsen blir omfattende, etter det Dagbladet forstår. Men hvilke retningslinjer er brutt? Det vil de ikke si. Vi vet altså ikke hvorfor mannen som har forvaltet Norges prakteiendommer, milliardverdier, må gå fra jobben. Det er nesten også grunn til å føle omsorg for Osnes i denne prosessen, vet han hvilke retningslinjer det dreier seg om?

Grepet hoffet vil gjøre for å bøte på problemet, er å «gjøre en vurdering av omfang og fullmakt i stilling som slottsforvalter». Det er sikkert fornuftig ut fra Slottets logikk, men samtidig helt feil medisin. Det grunnleggende problemet er at hoffet er lukket for innsyn. Det jobber en haug med høykompetente mennesker på slottet, men all mulig kompetanse og justering av retningslinjer vil aldri kompensere for åpenhet. Det er absolutt ingen logisk grunn til å hemmeligholde renoveringen av en stallbygning i Slottsparken. Offentlighet rundt hvem som får slike kontrakter bør være selvsagt.

Slottet har nå en unik mulighet. Gjør som Idrettsforbundet, legg fram arkivene for pressen. Vis bilagene. Legg fram hvem som har fått kontrakter for hoffet under slottsforvalter Ragnar Osnes siden han begynte i jobben i 2001. Hvor mye fikk de betalt? Legg fram reiseregninger og diettpenger. Det er ikke mye å be om, det er faktisk slik offentlige midler skal forvaltes.

* En passasje i en tidligere versjon av denne kommentaren kunne tolkes som Marianne Hagen måtte slutte i jobben som kommunikasjonssjef ved Slottet. Hun sluttet frivillig, og gikk over i ny jobb som statssekretær i UD.