Kongehuset og åpenhet:

Slottets kamp mot de folkevalgte

Slottet driver en utmattelseskrig mot Stortinget for å unngå åpenhet om hvordan de bruker penger og tilliten fra fellesskapet. I går slo de til igjen, skriver Geir Ramnefjell.

Kommentar

Det var ingen selvfølge at Dagbladets avsløringer om kongehusets feilaktige pengebruk skulle få politiske konsekvenser. Kongen er en populær mann, og bak kongefamiliens milde ytre jobber hoffet og allierte i regjeringen som terriere for å blankpolere imaget og holde nysgjerrige journalister på avstand.

Pressens respekt for kongefamilien er også stor. Det er på mange måter en god ting, og en tradisjon som norske journalister bør dyrke videre. Deres privatliv beskyttes mot omtale i en helt annen grad enn i de fleste andre monarkier. Særlig barna. Når en hel ungeflokk plutselig dukker opp på slottsbalkongen for å vinke til folket og feire kongeparets 80-årsdag, er det i alle fall vanskelig for meg å sette navn på mer enn et par av dem.

«Åpent og moderne kongehus» er slagordet kongefamilien leverer i festtaler og intervjuer. Men i mai serverte kong Harald selv kroneksempelet på den kongelige motstanden mot åpenhet. I et intervju med Aftenpostens Harald Stanghelle sa han at kongehuset ikke kan være omfattet av offentlighetsloven, og ga en underlig begrunnelse: Barn som skriver til kongen må kunne gjøre det uten å måtte risikere å bli referert til. Argumentet fra kongen er helt urimelig. For det første vil et slikt brev falle helt utenfor innsynsretten loven angir. For det andre vil ingen avis noen gang finne på å trykke et brev fra en 10-åring til kongen eller til statsministeren (eller noen andre for den saks skyld) uten å ha innhentet samtykke.

Offentlighetsloven vil derimot sikre at allmenheten får innsyn i hvordan hoffet forvalter over 200 millioner kroner til oppgaver som statsbesøk, vedlikehold av vår felles kulturarv og kontakt med store aktører innen næringsliv i inn- og utland. At pressen også kan sjekke om man bruker hoffansatte som skal vedlikeholde slottet vårt til heller å bygge parkeringsplasser på kongens private sommersted er en bonus.

Av en eller annen grunn mener Slottet, regjeringen og ansvarlig statsråd for bevilgningene til kongehuset, Jan Tore Sanner (H), at hensynet til privatlivet også skal hindre innsyn i det omfattende offisielle arbeidet. Juridisk har de hatt sitt på det tørre: Slottet omfattes i dag ikke av offentlighetsloven, slik alle andre offentlige institusjoner gjør.

I et behagelig halvmørke har dermed Slottet kunne skalte og valte med millionene som Stortinget hvert år bevilger dem.

Da vi bestemte oss for å nøste opp i dette, avdekket vi ut at hoffet har brukt midler som er bevilget til til drift av hoffet og de offentlige eiendommene, til å lønne forvaltning, vedlikehold og drift av kongeparet og kronprinsparets eiendommer.

Slottet gikk i forsvarsmodus, og Jan Tore Sanner fulgte lydig opp. De mente pengerotet var helt i tråd med hva Stortinget hadde bestemt. Til tross for at en rekke eksperter og en enstemmig kontroll og konstitusjonskomite på Stortinget selv slo fast det motsatte.

Dermed var kampen i gang mellom Stortinget på den ene siden og Slottet med departementet på den andre. Den lovgivende mot den utøvende makt.

Bevilgningene fra Stortinget er en del av statsbudsjettet, og dermed kom vår sak direkte inn i den politiske behandlingen. Kontroll- og konstitusjonskomiteen har ansvaret for pengene til kongehuset, og de tar som kjent ikke lett på noe.

Måten de håndterte saken i vinter fortjener respekt og anerkjennelse. Medlemmene satte seg nøye inn i den kompliserte materien, og endte opp med en skarp innstilling. De feide Slottet og Sanners argumenter til side, og slo fast at Slottet pliktet å redegjøre for hvor mye penger som brukes på de private eiendommene. I tillegg ba de om at hoffet i så stor grad som mulig bør følge offentlighetsloven. Men var det noen som trodde at Slottet ga seg med det?

Siste kapittel i denne sagaen om det norske kongehusets hang til å operere i det skjulte kom i årets reviderte statsbudsjett. Det ble i praksis banket gjennom i går, da sentrumspartiene og regjeringen kom til enighet. Det er bare finanskomiteen som behandler revidert, og de sitter ikke på samme detaljkunnskap om denne striden som medlemmene i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Dermed kunne Sanner og Slottet snike inn en «løsning» bakveien. Slottet vil fortsatt ikke redegjøre for pengebruken på de private eiendommene, men opplyser at fem prosent av de hoffansattes tid gikk til forvaltning og vaktmestertjenester de private eiendommene i 2016. Men det var konkrete tall om pengebruk som ble etterlyst fra Stortinget i desember i fjor, ikke anslag om timebruk. Men det vil hoffet fortsatt holde for seg sjøl. Hva ressursbruken på de private eiendommene omfatter, defineres dessuten annerledes av Slottet og departementet enn det kontroll- og konstitusjonskomiteen ba om.

Slottet er vant til å få både i pose og sekk. Men denne løsningen vil skape murring på Stortinget. Slottet driver en utmattelseskrig mot Stortinget og pressen. Det vil ikke føre fram, og det merkeligste av alt er at kongefamilien ikke skjønner det selv.

Les alle artiklene i Dagbladets serie om kongehuset her.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook