EKSTRA INNTEKT: Når sju private eiendommer og kongens private båter skal stelles og driftes, med tillegg, reise, kost og losji for de involverte, blir det i praksis ekstra millionoverføringer fra staten til de kongelige privat. Foto: NTB Scanpix
EKSTRA INNTEKT: Når sju private eiendommer og kongens private båter skal stelles og driftes, med tillegg, reise, kost og losji for de involverte, blir det i praksis ekstra millionoverføringer fra staten til de kongelige privat. Foto: NTB ScanpixVis mer

Slottets merkelige pengeforklaring

Kongehuset har en helt egen definisjon av begrepet «respekt for skattebetalernes penger».

Kommentar

«Å rake plen er ikke en stor ting i min verden.»

Kommunikasjonssjef ved slottet, Marianne Hagen, gjorde sitt beste for å underspille kongefamiliens bruk av offentlige midler til privat bruk da hun var gjest i NRKs «Dagsnytt atten» i juni. Ved siden av litt plenraking kunne hun strekke seg til at hoffet utførte «enkle vaktmestertjenester» for de kongelige privat.

Kan vi stole på Marianne Hagens framstilling av saken i NRK? Begrepet «raking av plen» og «enkle vaktmestertjenester» høres ut som halvtimesoppgaver og skifting av lyspærer.

Dagbladets kilder forteller i dag en ganske annen historie, om omfattende drift, vedlikehold og bygningsarbeider ved de kongeliges private eiendommer. Dette har økt i omfang i takt med at de kongelige har kjøpt og disponerer stadig flere eiendommer i Sør-Norge.

Lønnskostnadene for dette tas fra bevilgningene til hoffet, som skal gå til drift og vedlikehold av de statlige eiendommene kongefamilien har disposisjonrett til.

Når sju private eiendommer og kongens private båter skal stelles og driftes, med tillegg, reise, kost og losji for de involverte, blir det i praksis ekstra millionoverføringer fra staten til de kongelige privat.

Hvor mye plen-, vaktmester-, snekker-, murer- og gartnerarbeid skal til før det blir en stor ting i Marianne Hagens verden?

Marianne Hagen har ennå ikke villet møte Dagbladet til debatt om pengebruken og våre avsløringer, men hevdet i samme intervju med NRK at slottet bruker de offentlige midlene «i samsvar med forutsetningene i budsjettet». Hun leser i så fall dårlig, for formuleringen om apanasjen i budsjettet er slik:

«Bevilgningen dekker personlige utgifter samt drift og vedlikehold av private eiendommer.»

Dette er ikke åpent for tolkning. Marianne Hagen og slottets lesning er i beste fall kreativ, og praksisen med kongelig privat bruk av penger som skulle gått til det offentlige har kunnet fortsette fordi ingen har stilt spørsmål. Kommunaldepartementet, som har ansvaret for oppfølgingen av bevilgningene til de kongelige, har visst men ikke sett det problematiske i at Stortinget - de som bevilger pengene - ikke har gjort det.

Les alle Dagbladet saker i serien Kongemakta her.

Når praksisen nå endelig kommer for en dag, skjer det blant annet takket være at kilder ved hoffet har tatt bladet fra munnen. De har trosset en svært streng, livslang taushetserklæring, strengere enn den som gjelder for ansatte ved Statsministerens kontor.

Arbeid med sikkerhetsutsatte personer som kongefamilien krever lojalitet og stor grad av hemmelighold. Omfanget og varigheten er likevel påfallende, og går inn i et mønster: slottet er heller ikke er omfattet av offentlighetsloven.

Konsekvensene av at informasjonen om forholdene ved slottet skal være så avskjermet fra omverdenen, viser seg nå.

I «Dagsnytt atten»-intervjuet i juni ga Marianne Hagen en ironisk heder til vårt arbeid. Hun sa vi gjorde en god jobb med å framstille dette «veldig komplisert».

Hagen har selvsagt en interesse i å gjøre det enkelt for seg selv. Blant annet ved ikke å holde rede på hvilke ressurser hoffet bruker til de kongeliges private eiendommer, og hvilke de bruker til det Stortinget har bevilget dem til: kongehusets oppgaver og de statlige kongelige eiendommene.

Denne sammenblandingen kaller hun «respekt for skattebetalernes penger», fordi det tar tid å holde orden på pengestrømmene.

Å «rake plen» er ikke en stor ting i Marianne Hagen og slottets verden. Det virker heller ikke som om respekt for skattebetalernes penger tar så mye plass.