Slottshumorist

«Sonja den Fisefine» er nå offisielt godkjent som akseptabel uttrykksform. Per Inge Torkelsen skrev til kabinettsekretær Magne Hagen for å be om tillatelse til å harselere med kongehuset i sin nye kabaret «O jul med din vrede». Og fikk det.


KONGELIG HUMOR: Per Inge Torkelsen har fått kabinettsekretær Magne Hagens godkjennelse til å herje emd Slottet og kongefamilien i sin nye kabaret «O jul med din vrede».

19. november er det premiere på Stavanger-mannens kabaret på Smuget i Oslo. Torkelsen har vært 15 år i morobransjen, men det er første gang han har en soloforestilling. Og mannen er skitredd.

- Ja. Eg e sykt nervøs. Livredd for terningkastene. Redd fordi jeg er alene og fordi jeg får mer prestasjonsangst jo eldre jeg blir. Og her er et 45 minutters manus å pugge.

Alvorlig feil

Så hvorfor ikke like godt hoppe skikkelig i det. Torkelsen erklærer seg som «fan av kongehuset», men klarer ikke la være å plukke på visse deler av det. Han påpeker blant annet en alvorlig feil ved vår kongefamilie. I riktig gamle dager hadde de kongelige navn som sa noe om dem, Harald Hårfagre, Olav den hellige, Magnus den gode osv. Torkelsen ville gjøre ting ordentlig og ba Slottet om en vurdering av hans nye navn på husets medlemmer.

- Selv om Magne Hagen rynket litt på nesa ved Sonja den Fisefine syntes han det var greit. Olav den Ordblinde sa han ingenting på.
- Hvorfor ville du be Slottet om godkjennelse?

- Det var for å være høflig. Jeg ville ikke gi innbyggerne i Drammensveien et slag under beltestedet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bambi og full mann

Seinere denne måneden utgir Torkelsen også «O jul med din vrede» i bokform. Forestillingen på Smuget skal gå onsdag til lørdag i en måned. Dermed vil tilhørerne etter hvert bli grepet av en kraftig julestemning. Torkelsen akter å bringe våre høytidelige vaner ned på jorda.

- Det er så mye rar feiring. Ungene ser Bambi på glattisen, og vi andre ser på en hovmester som drikker seg altfor full mot sin vilje, drar med seg ei senil, gammel røy på rommet og har sikkert sex med henne. Hva slags julefeiring er det? Jesusbarnet blir glemt. I stedet har vi presanghysteri. Og julekort til gamle tanter vi ikke liker en gang.

Kirkelivet får også sitt.

- Jeg har ikke noe imot Gud, men de som representerer ham. Dette vet jeg fordi min egen far var i Jehovas vitner i 15 år. 15 år på godt og vondt. Det var veldig trygt og godt hjemme hos oss, men den type religion han forfektet virket altfor fordømmende på meg.
- Også min farfar var religiøs. Min far fikk en gang en kortstokk av en onkel til jul. Da sa farfar: «Det var jo en fin kortstokk, men den må vi selvfølgelig kaste», og han kastet den rett i ovnen. Da forsvinner mye av gleden.