Sløv sjokolademoral

Anniken Huitfeldt, barne og familieminister har den siste tiden oppfordret norske forbrukere til å kreve en egen norsk-produsert fair-trade sjokolade i butikkhylla. På TV2, i lokalavisa, på departementes og Max Havelaars hjemmesider samt på nettsiden sosialdemokratiet.no sparker hun dermed liv i en gammel hest som har sovet en stund og minner oss om at sjokoladen vi spiser er laget av barnearbeidere. Situasjonsbeskrivelsen fra sist debatten var oppe (inkludert de gamle tallene) gjentas, mens den betydelige politiske utviklingen som har funnet sted de siste er ikke tatt med. Det er nettopp denne utviklingen som gjør det nødvendig å stille noen kritiske spørsmål til statsrådens utspill.

Regjeringene i verdens to største kakaoproduserende land, Ghana og Elfebenskysten, har de siste årene tatt på seg et historisk ansvar: barnearbeid skal utraderes i kakaosektoren i sin helhet. Med støtte av den internasjonale sjokoladeindustrien, donorland og NGOer har de startet en prosess for sertifisering og en bærekraftig avvikling av barnearbeid – et ambisiøst og modig prosjekt vi aldri tidligere har sett maken til. De første sertifiserings-studiene ble utført i fjor, verifisert av blant andre Fafo, på oppdrag av det internasjonale sertifiseringsstyret. Hele prosessen overvåkes av Tunlane-universitetet på vegne av den amerikanske kongressen.

Når statsråd Huitfeldt på et slikt tidspunkt mener vi bør satse på fair-tradesjokolade er det to spørsmål som reiser seg. Først; kjenner hun ikke til denne prosessen, eller har hun ikke fullt ut forstått hva den representerer? Alternativt, hvis hun kjenner til prosessen, har hun mistillit til ghanesiske og ivorianske regjeringers evne og vilje til å videreføre dette initiativet?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er uambisiøst å oppfordre norske forbrukere til å kreve at de mest samvittighetsfulle av oss skal kunne velge lørdagsgodt fra en barnearbeidsfri liten enklave i et hav av misere, når landenes egne myndigheter nå kjemper for å gjøre hele sektoren barnearbeidsfri. Og vi er mange år for seint ute. I mellomtiden har amerikanske forbrukere vært med på å drive igjennom Harkin protokollen som har ledet til dette langt mer ambisiøse initiativet. Amerikanske forbrukere fant det uakseptabelt ikke bare selv å spise sjokolade produsert av barn, men også at landet deres på sikt skulle fortsette importen av barnearbeidssjokolade. Siden protokollen ble undertegnet for snart 8 år siden har tusenvis av mennesker og organisasjoner løftet sammen for å støtte ghanesiske og ivorianske myndigheters initiativ, og nå er prosessen i gang.

Det er spesielt at en norsk minister underkjenner denne internasjonale prosessen med et så lite ambisiøst utspill. Vil hun først og fremst «catre» til norske forbrukeres gode nattesøvn, eller bryr hun seg om barn på kakaogårder? Hvis hun bryr seg om barn på kakaogårder vil det mest hjelpsomme utspillet for tiden være å oppfordre norske bistandsmyndigheter til å støtte det historiske internasjonale initiativet som nå er iverksatt av de store produksjonslandenes myndigheter.

Det er en slik politikk norske forbrukere for tiden bør kreve, i likhet med sine amerikanske kolleger. Uten et bredt internasjonalt samarbeid om denne langt mer ambisiøse agendaen, kan et godt initiativ lett ende med desillusjon. Og det vi da sitter igjen med blir en stakkarslig norsk fair-trade sjokolade, mens barna arbeider videre i resten av regionen.