Sludder og sjørøveri

KONFLIKTER PÅ HAVET: De siste dagenes refleksjoner om sjørøveri og til dels brutale forslag om tiltak, er grovt misforstått.

PROBLEM FOR SKIPSFARTEN: Dette somaliske skipet ble bordet av britiske marinesoldater i Det indiske hav 10. februar, og piratene tvunget til å løslate fem gisler. Å henrette pirater eller senke skipene deres er ingen løsning, mener kronikkforfatteren. 

Foto: AP/Scanpix
PROBLEM FOR SKIPSFARTEN: Dette somaliske skipet ble bordet av britiske marinesoldater i Det indiske hav 10. februar, og piratene tvunget til å løslate fem gisler. Å henrette pirater eller senke skipene deres er ingen løsning, mener kronikkforfatteren. Foto: AP/Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

De siste par dagene har det blitt sagt og skrevet en rekke tåpelige ting om sjørøveri og voldsbruk på havet mer generelt i norske media, basert på haltende historiske analogier og manglende historisk forståelse.

Mest dramatisk er naturligvis Jacob Stolt-Nielsens forslag (Dagens Næringsliv 15. februar) om at Somaliske sjørøvere som tas til fange, bør henrettes på stedet, eventuelt bør båtene deres senkes med mann og mus. Dette, hevder han, har alltid vært historisk praksis.

Argumentet hviler imidlertid på to grove historiske feil og en svært tendensiøs analogi. For å ta den eksplisitte feilen først - selv i sjørøveriets «gullalder» (1715-1725), var det relativt sjelden at sjørøvere ble hengt til havs uten lov og dom. Selv om sjørøverne ble definert som «hostis humani generis» («fiender av menneskeheten») og slik sett sto utenfor loven, var det langt vanligste å ta sjørøverne til havn og stille dem for retten.

Dette vet vi ettersom rettsprotokoller og vitneprov faktisk er en av de viktigste kildene til sjørøveriets historie.

Mange ble hengt, men gradert avstraffelse ble benyttet, og hvis det fremkom vitneprov om tvang kunne de tiltalte bli frikjent. Opp til et punkt har likevel Stolt-Nielsen rett i at voldsmakt kan være et effektivt middel mot sjørøveri, i løpet av «gullalderen» regner man med at et sted mellom 25 prosent og 50 prosent av de som befant seg på sjørøverskip døde som direkte følge av sjørøveriet, enten i kamp eller på skafottet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer