Sluker Medie-Norge

Norge står foran en medierevolusjon. - Om ti år er det bare to store aktører igjen: Telenor og Orkla, sier medieforsker Johan Roppen. I kjølvannet lurer sultne internasjonale mediegiganter.

Stortinget skal i dag debattere en innstilling som Kulturkomiteen har levert. Flere av forslagene fra komiteen vil skape en medierevolusjon dersom Stortinget vedtar dem.

I dag er det bare lov til å eie totalt en tredjedel av mediene, men mye taler nå for at politikerne vil heve taket til 49 prosent.

Frie tøyler

En kraftig justering av eierskapsbegresningene vil i praksis gi mediekonsernene frie tøyler. I dag er Schibsted, Orkla og A-pressen de største aktørene i norsk mediebransje. Men går det som Kulturkomiteen vil, varer dette ikke lenge.

Telenor er allerede nå i ferd med å spise seg kraftig opp. Telekjempen har finansielle muskler til å kjøpe hva de måtte ønske, men hittil er de blitt stoppet av norske politikere.

Nå kan det bli fritt fram.

Eierskapstilsynets død

Direktør Sigve Gramstad i Eierskapstilsynet har lenge advart mot det han kaller ensretting og monopolisering av norske medier. Spørsmålet er hvor lenge noen hører på ham. Flertallet i Kulturkomiteen vil gjøre ham overflødig og legge hele tilsynet inn under konkurransemyndighetene.

Gramstad mener Schibsted, som i dag eier rundt 30 prosent av det norske avismarkedet, kan kjøpe seg opp i en rekke norske aviser, tv-stasjoner og radiokanaler hvis terskelen heves til 49 prosent.

Han ser for seg at aviser som Dagbladet, Fredriksstad Blad, Drammens Tidende, Tønsbergs Blad, Fædrelandsvennen, Stavanger Aftenblad, Haugesunds Avis, Bergens Tidende, Sunnmørsposten og Adresseavisen blir Schibsted-eid. I tillegg kan Norges største mediekonsern få kloa i TV2, TVNorge, P4 og den nye riksdekkende radiokanalen som snart skal på lufta.

To mediekonsern

Førsteamanuensis og forsker Johan Roppen ved Høgskulen i Volda drar perspektivene lenger i sin beskrivelse av framtida enn Gramstad. Roppen er i ferd med å avslutte sin doktorgradsavhandling om eierkonsentrasjon og journalistikk i norsk avisbransje, og mener det er mer sannsynlig at Orkla og Telenor vil regjere i Medie-Norge om ti år.

- Med liberalisering er det fritt fram for alle de største aktørene, og prinsippet er at hvem som helst kan bli kjempestor hvis man har nok penger til å bli det. Orkla og Telenor kan komme til å dele hele markedet mellom seg. Bare den summen Telenor fikk for å selge telefonkataologen for i fjor, kunne de ha brukt på å kjøpe hele Schibsted, sier Roppen.

Telenor fikk 5,8 milliarder i kontanter.

Målt i børsverdi blir Schibsted for småfisk å regne i forhold til Telenor. Norges største mediekonsern er bare en tiendedel så mye verd som telegiganten. Orkla har også mer penger i kassa enn Schibsted, fordi konsernet også driver stort i hele næringslivet.

- Knalldumt

Roppen mener politikerne med sin liberaliseringsiver er i ferd med å skape monopoltilstander i mediebransjen, selv om de hevder at de ønsker konkurranse.

- Det er knalldumt: På den ene siden sies det at nå skal konkuranseprinsippet legges til grunn, samtidig heves grensen for akseptabel konkurranse fra 33 til 49 prosent. Det spriker fullstendig.

De setter Telenor fri til å gjøre hva de vil. Konsernet trenger ikke lenger komme med noen fromme politiske løfter om at de skal ligge unna innholdsprodusenter, fjernsynskanaler eller aviser. Dette betyr full slipp på kontrollen. Det er en klassisk liberalisering. Å øke til 49 prosent vil i realiteten si å legge til side eierskapsreguleringene, sier Roppen.

Fare for ytringsfriheten

- Hvor lang tid vil det ta før det kommer enda større fisker og kjøper opp disse igjen?

- Det er jo bare et tidssspørsmål, sier Roppen.

Ifølge Gramstad lurer nettopp Silvio Berlusconi, Rupert Murdoch og andre sultne internasjonale mediegiganter med helt andre publisistiske retningslinjer og standarder i kjølvannet. Selv om kjempene i dag sliter på grunn av skyhøye priser på blant annet sportsrettigheter, kan man bare spørre seg når de kaster sitt blikk på Norden og Norge.

Gramstad mener de utenlandske eierne også er vant til å bruke sine medier til å fremme egne politiske og finansielle interesser.

«Redaktørane vil sikkert ha fridom når det gjeld dei små sakene, men ikkje når det gjeld eigaren sine viktige ideologiske interesser,» skriver Gramstad i et innlegg i Dagens Næringsliv.

Kulturkomiteens innstilling i spørsmålet om eierskap i norske medier

  • Eierskapsbegrensningene på det nasjonale nivå kan heves til 49 prosent.
  • Eierskapslovens regler om eierskapsbegrensninger på det lokale og regionale nivå oppheves.
  • Støtter sammenslåing av Eierskapstilsynet og Konkurransetilsynet.
  • Det er nødvendig med en gjennomgang av lovreglene som griper inn i eierforholdene i norske medier.
  • Eierskapsloven må ses i sammenheng med konkurranselovgivningen, og at det er grunn til å tillegge konkurransereglene særlig vekt.