Slukker tørsten

U2 er tilbake på europeisk jord etter å erobret USA i to måneder på veien. Det ligger an til triumf på eget kontinent også.

KONSERT: BRUSSEL (Dagbladet): Ryktene går fremdeles om at U2 kommer til Tromsø i dag på Nelson Mandela-konserten. Uansett, jeg er fornøyd med det jeg fikk se her nede.

    Seint i går kveld gikk Bono, The Edge, Larry Mullen jr. og Adam Clayton på scenen. Den gigantiske arenaen var fyllt til randen med fans sulteforet på rock servert av verdens største band.

    Hvis albumet «How To Dismantle An Atomic Bomb» er et bilde på hvordan Bono har følt det etter farens død, kan også bildet brukes til å beskrive konserten, som til tider var litt av en udetonert bombe.

Bonos urkraft

Bandet åpnet med «Vertigo». Deretter kom U2-storheter på løpende bånd. 20 minutter ut konserten serverte bandet «New Year\'s Day», med en kombinert piano- og gitarspillende The Edge, og dermed fikk de ytterligere festet kloa i publikum.

    Og til de som tror at «Beautiful Day» er en Kurt Nilsen-låt, får revidere sitt livssyn. Ikke at Kurt skjemmer hiten med sin «Idol»-versjon, men originalen er best.

    Å se Bono hente urkraften som låta bestitter nedi sitt eget dyp, er en sann fornøyelse.

Etterhvert som mørket la seg over den gigantiske arenaen, kom det enorme bakteppet til sin rett. Det består av en 20 x 30 meter stor lysvegg, som en grovt rastrert storskjerm. Også med det visuelle viser U2 at de er et hestehode foran kolleger i rockens elitedivisjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Rock og samvittighet

Etter en time velger U2 å roe det hele noe ned. Men før Bono henger på sag kassegitaren og gir de andre en pause backstage, viser han sitt humane manifest. Med et pannebånd over øynene med ulike religiøse symboler, prøver han å si noe om forskjeller, liket og sameksistens - tross ulike kulturer og religion.

    Og plutselig kommer menneskerettighetene opp på bakteppet som en rulletekst, og som går over i «Pride (In The name Of Love)». Deretter fortsetter Bono å predikere sitt peace & love-budskap i tekst, tone og symboler som fyller det store bakteppet. Ikke minst vier han kampen mot aids oppmerksomhet.

    Det blir sagt at Bono har større makt enn presidenter og statsledere. Måten han bruker sin innflytelse på, er viktig - men heller ikke plagsom prangende.

    For U2 er, uansett sosial samvittighet og politisk ståsted, et rockband der gode låter og stil er det viktigste budskapet.


Gled dere, Oslo

Det er åtte år siden U2 spilte i Norge. Onsdag 27. juli er bandet på plass i Oslo, og det er bare å glede seg.

    I tillegg til den fantastiske scenen, var rigget utstyrt med to catwalker på begge sider _ som en hestesko ut blant publikum. Fire store tv-skjermer sørget for nærbilder av bandet, som ellers fortonet seg som små maur på avstand.

    Jeg har sett U2 flere ganger, og denne gjengen serverer aldri noe lunket måltid. Men jeg må innrømme å ha opplevd dem mer elektrisk og edgy. Men å holde et så stort publikum engansjert til bakerste benk, er i seg selv imponerende.

    «Vertigo»-turneen startet i San Diego 29. mars i år, og minner om en never ending tour. Fram til midten av august skal U2 gi 33 konserter i Europa, før de returnerer til USA igjen. Der skal de holde det gående fram til jul. Deretter står Australia og Asia for tur.

U2 avsluttet det ordinære settet ettet halvannen time med en laidback versjon av «One», før de dro igang flere ekstralåter.

RADIOAKTIV: Bono og resten av bandet startet sin Europa-turné i Brussel i går. Oslo har mye å se frem til, mener Dgabladets anmelder.