«Slummen» i fjellsida på Runde

Når sjøfuglene bygger blå, røde, grønne, oransje reder av plast, bør varsellampene blinke like fargerikt.

PLAST I HAVET: Naturfotograf Roger Brendhagen har besøkt og fotografert øya Runde på Sunnmøre og dens fjærkledde beboere i snart ti år - og i år er intet unntak. Men i år ble ikke dette noen hyggelig erfaring for fotografen. Video/foto: Roger Brendhagen. Klipp: Kristoffer Løkås/Dagbladet Vis mer
Kommentar

Naturfotograf Roger Brendhagens bilder av reirene til havsulene på den vakre fugleøya Runde på Sunnmøre, har skapt enormt engasjement blant Dagbladets lesere. Reirene, som sjøfuglene tidligere bygget videre på hvert år før hekketida med tang og tare, er ikke til å kjenne igjen. Fuglene har nå fått et nytt byggemateriale - tau og annet plastmateriale. Vi mennesker er altså ikke de eneste som har funnet ut at plasten er et praktisk og slitesterkt materiale.

Sjøfugl får i seg store mengder plast, men det er uklart i hvilken grad det skader dyra. Som bilde på det enorme plastforurensningsproblemet kunne det likevel knapt vært tydeligere.

Vi vet at 94 prosent av plasten i havet synker til bunns, bare 5 prosent havner i strandsonen. Den siste prosenten flyter i havet. Byggemateriale til havsulenes reir baserer seg altså bare på et ørlite del av den enorme søppelmengden. Det er nok til at fjellsida på Runde nå ser ut som en slum - fugleverdenens svar på favelaen.

Det er ikke første gang vi ser at sjøfugl her bygger reir av garnrester og søppel fra mennesker og industri. Oppmerksomheten rundt forurensningen har ført til en rekke tiltak, blant annet etableringen av Runde miljøsenter - et besøkssenter og base for forskningsprosjekter. Lokale krefter forteller til oss at øya Runde ellers er så rein som det går an, takket være systematisk rydding.

Oppmerksomheten rundt plastreirene i fjellsidene vekker naturligvis blandede følelser. Øya er et turistmål, som er sårbart ikke bare for plasten, men også for negativ oppmerksomhet. Det er derfor viktig at både problemene og forsøkene på å ta tak i dem belyses.

Synet av forsøplingen er deprimerende, men den folkelige mobiliseringen etter at omfanget av plastforsøplingen er blitt dokumentert her og andre steder, er oppløftende. I en verden som både trues av menneskeskapte klimaendringer og sterkt redusert naturmangfold, har engasjementet rundt plastforsøplingen vist hvor raskt opinionen kan snus i retning av å kreve handling.

REIR: Fuglen havsule har bygget reir av garn, plast og søppel på øya Runde på Sunnmøre. Foto: Roger Brendhagen
REIR: Fuglen havsule har bygget reir av garn, plast og søppel på øya Runde på Sunnmøre. Foto: Roger Brendhagen Vis mer

Regjeringen har nå varslet at den vil forby en rekke engangsartikler av plast fra neste år, men det er ennå mye som gjenstår av tiltak. Det neste som bør komme på plass er ansvarliggjøring av de som produserer plasten. De må sørge for systemer for å samle inn plasten etter bruk. Kravet er allerede godt kjent og kommunisert.

Det kan virke tungvint å måtte etablere slike systemer, og fristende å peke på at det meste av plastforsøplingen skjer i helt andre deler av verden. Internasjonalt arbeid vil være avgjørende, men til sjuende og sist må vi pelle opp plasten langs våre kyster også.

Den årlige Strandryddedagen har fått et kraftig oppsving de siste årene, 2017 ble et gjennombrudd i antall deltakere og kilometer som ble ryddet. Dermed ble det også et kraftig oppsving i antall tonn avfall som ble samlet. Mens det i 2016 ble samlet inn cirka 370 tonn, ble det i 2017 samlet inn 1 370 tonn.

Havstrømmer gjør at plast samler seg på slike steder som Runde. På en annen, nærliggende øy - den mindre tilgjengelige og langt mindre kjente Erkna utenfor kysten av Ålesund, reiste min fetter ut med et kompani for å plukke plast og avfall i august 2016. I løpet av én dag samlet de to tonn, som måtte flys ut med helikopter. Jordsmonnet på den lille øya langt ute i havgapet var fullt av isopor og småplast.

FNs naturpanel dokumenterte denne uka hvordan menneskelig aktivitet har påvirket livet på land og i vann, i en slik grad at én million av anslagsvis åtte millioner dyre- og plantearter er truet av utryddelse. Det vi ser med det blotte øyet er en daglig påminnelse. Når sjøfuglene bygger blå, røde, gule, grønne reder av plast, bør varsellampene blinke like fargerikt.

* Aftenposten melder i kveld om en ny, internasjonal avtale for kjøp og salg av plastavfall. Den ble foreslått av Norge for ti dager siden, og vedtatt på rekordtid.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.