«Forlagsdøra sto oppe når N.N. ville bli sjef i Gyldendal.»

Hopper du i stolen over at en slik setning kan passere alle ledd i Dagbladet og komme på trykk?

Det burde du i hvert fall, og skulle jeg hoppet i stolen hver gang tilsvarende feil møtte meg i årets barne- og ungdomsbøker, kunne jeg blitt gitt bort som jojo i julepresang.

Ille nok at forfatterne selv ikke mestrer norsk grammatikk, nesten enda verre at konsulenter, korrekturlesere og manusvaskere ikke gjør det. I den litteraturen som kanskje er den viktigste, fordi det er barn og unge menneskers møte med det levende språket.

Går det kanskje for fort i denne delen av bokproduksjonen? Er rasjonaliseringen og innsparingen gått vel langt?

Jeg har et forslag: Gi ut færre bøker og sett av mer tid til konsulentarbeidet på de titlene som fortjener papir.

Jeg har nemlig en skummel forestilling om at det utgis et så stort antall i denne litteraturkategorien, fordi både forlag og forfattere tjener forholdsvis mye mer på den. Én av grunnene er at det kjøpes inn et høyere antall bøker til biblioteker etc.. En annen at noen barne- og ungdomsbøker er mindre arbeidskrevende enn andre. Mange blir til en pen ekstrafortjeneste og bare det.